Verdt en meditasjon

Det er svært mye Silicon Valley over designen på dette som Infiniti har døpt Q Inspiration. Men vanligvis når for eksempel Porsche viser oss en Mission E, eller Toyota viser oss en Murai, er det for å demonstrere hva en fremtidig drivkilde vil kunne ha å si for designerne.

Dersom noen hadde fortalt meg at denne viser hva man kan gjøre med en moderne e-limo med sportslige coupé-overtoner, ville jeg nikket begeistret og sagt «se, der ja. Sånn skal det gjøres».

Og jeg ville vel føyd til at «synd at ikke Tesla hadde gjort noe slikt, og skapt en personlig karakter av fronten sin.»

«Fordi om det er strøm under panseret behøver det jo ikke se så såpeformet ut – og det viser jo denne Infinitien» – hadde jeg sagt.

Variabel komp
Så viser det seg at her demonstrerer Infinitis nye designsjef Karim Habib – håndplukket fra øverste designetasje hos BMW – hva han kan gjøre med en kompakt V6 motor. Nemlig Infinitis spennende VC-Turbo – den med variabelt kompresjonsforhold som går fra 8:1 til 14:1 – avhengig av hva du trenger.

Den er i hvert fall produksjonsklar – kommer i QX50 neste år.

Men jeg gir meg ikke med Habibs avdeling.

Fronten er like kort som den ville kunne blitt i en elbil. Jeg kan ikke målene på denne inspirasjonen, men jeg regner med at de har hentet ut kort-overheng-fordelene i lang akselavstand med rommelig stue.

«Her ser vi skiftet mot smartere, mer kompakte motorenheter», sier Habib.

Minimalistisk
Men det er mere her. Det vil si, det er mindre. Nesten ikke krom der foran, ikke noen lykter heller. «Lyktene er bare som små hull i karosseriet – vi trenger ikke noen dekorasjoner her – når vi trenger lys, får vi lys. Vi behøver ikke vise det med lykter».

Inne i bilen får man en klar følelse av cabin-forward, med masse plass under taket, med en «flytende» senterkonsoll og med et miniumum av dekorasjoner. Oransje og svart setter en spesiell karakter på det hele, sammen med innslag av lyst tre.

Men her er både høyteknologi og avansert mekanikk godt skjult. Det er som et maleri der kunstneren har kunnet nøye seg med et eneste penselstrøk (Jan Groth hvis du lurer veldig på hvem jeg tenker på akkurat nå).

Det pussige er at Habib er kanadier med bakgrunn fra Libanon, og sjefen hans, Alfonso Albaisa er amerikaner med kubanske røtter (mens Groth er vaske-ekte norsk) – allikevel ser det ut som om alle har fattet det japanske Ma. Et begrep mer filosofisk enn konkret – men kall det gjerne «negativt rom». Hvordan man kan beherske noe som ikke er der.

Meditasjon
Og da er vi på meditasjonen. For i all oppramsingen av teknologiske muligheter har vi også et «human-sentrisk» element som overvåker passasjerenes – eller førerens – biometriske mønster og tilbyr deg, når systemet syns det er behov for det, en styrt meditasjon.

Sammen med «Meditasjons Assist-en» kobles alle overflødige informasjoner fra displayene ut – omtrent som du kunne velge «svart dashbord» i Saaben i sin tid – slik at ikke noe overflødig skal distrahere deg.

Akkurat den har jeg for lengst glemt, og jeg kommer aldri til å bruke det innslaget mot denne nydelige konseptbilen.

Vi kan bare slå fast at med Stinger som førstemann ut, kommer denne og antyder kanskje enda litt sterkere at vi igjen er på vei mot virkelig vakre biler. De som er i «Drop-dead-Gorgeous»-klassen.