I-Pace: Endelig bak rattet

Følger man med på diskusjonsforumene for Jaguar I-Pace er det et par spørsmål som går igjen, og det som kanskje skaper størst usikkerhet om dagen er ladehastighet.

Under et arrangement i Arjeplog, Sverige, hvor Jaguar holder på med siste kalibrering av vinterfunksjonene til bilen, ble det benyttet 50 kW ABB-ladere.

Med tanke på at det i forbindelse med I-Pace-konseptet ble nevnt 50 kW (noe som senere ble meldt å være for lite), var det for fristende å spørre en av ingeniørene der om nettopp lading – uten at PR-representanten kunne skyte inn sitt klassiske «alle detaljerte spesifikasjoner vil vi ikke offisielt gå ut med enda».

- Bilen skal kunne lades fra 0-80 prosent på under tre kvarter.

- Og hva vil det si effektmessig? lurer jeg på.

- Vi er ikke helt i mål, men det blir i hvert fall over 100 kW.

Sånn – da vet dere det.

Hengerfeste, ja takk!
Hva så med hengerfeste? Her meldes det om at første års produksjon av I-Pace vil kunne fås med ettermontert hengerfeste med begrenset trekkevne – før fabrikkmontert feste vil kunne leveres fra neste år en gang.

- Akkurat dette har vi vel ikke gått ut med, men det du sier er riktig, smiler Jaguar-ingeniøren.

Så kommer PR-dama tilbake og det blir fort slutt på spesifikasjonspraten. I stedet er det tid for å kjøre bilen for første gang – på halvmeter-tjukk is.

Jeg setter meg først i baksetet for å bli fraktet ut på testbanen Jaguar har fått måket opp på Uddjaur-innsjøen ved Arjeplog.

Her er det god plass. Særlig blir jeg positivt overrasket over takhøyden. I taket er det skåret ut ekstra plass til to passasjerer bak – men den som må sitte i midten kan nok merke litt rubbing i månen.

En av 200
Bak rattet i I-Pace er alt fortsatt tildekket. Dette er, i likhet med bilen vi fikk en prøvetur med i Los Angeles før jul, en TT-modell: Biler som er bygget med verktøyene produksjonsbilene skal bygges med.

200 slike biler er bygget, og nå står en liten håndfull av dem i Arjeplog for finpussing.

Vi kjører ut på testbanen, og umiddelbart merker jeg hvor dårlig grep jeg har. Ikke rart kanskje, med tanke på dekkene som står på: Goodyear Eagle Sport helårsdekk.

Som vi alle vet: Helårsdekk er dårlige som sommerdekk, og enda dårligere som skikkelige vinterdekk.

Men det går ikke lang tid før jeg finner balansen. Firehjulsdrevne I-Pace skal føles som en bakhjulsdreven bil å kjøre dynamisk med, og det gjør den etter hvert her også. Men med litt sleng på rumpa og høyrefoten langt ned mot gulvteppet er det fullt mulig å kjøre den som en skikkelig 4x4-bil.

Pek forhjula dit du vil den skal gå, plant høyrefoten i gulvet, og la det stå til. Det fungerer kjempebra, særlig siden dreiemomentet kommer umiddelbart.

Nå er det riktignok de færreste som kommer til å kjøre sin I-Pace sånn, med mindre de har en egen isbane å leke på, men det gir i det minste en solid pekepinn på at dette blir en bil som bør fungere veldig bra på vinterføre.

(artikkelen fortsetter)

Noen andre notater
Andre ting jeg plukket med meg av inntrykk fra den tungt maskerte bilen? I interiøret kunne jeg skimte litt av sekundærskjermen i midtkonsollen. Den ba meg koble til en mobiltelefon med skarp grafikk.

Bilen får en avansert telefon-app, som skal kunne styre varme, lading og det man ellers forventer fra en elbil-app i øvre sjikt.

Bilen har et lite bagasjerom foran. Da bilen jeg kjørte ikke ville gi full effekt (riktignok etter noen intense runder på drifting-banen), gikk vi ut og tok «svenskeknappen»: Under panseret sitter noen kabler som kan kobles inn og ut for å restarte bilen på den harde måten.

Disse blir garantert tildekket i produksjonsversjonen, men jeg fikk kaste et blikk på det lille bagasjerommet. Jeg målte det ikke, men ryktene om 28 liter kapasitet er nok ikke langt fra sannheten. Nok til «ladekabler og en ekstra dunk med spylervæske», som en av de norske I-Pace-interessentene skriver om på Facebook.

Og til slutt: Jeg vet ikke om det var en forsnakkelse eller ei, men en av de semi-offisielle Jaguar-folkene der oppe nevnte avduking 1. mars.