Bråstopp hos Brembo

Emilio Bombassei var en stilig fyr. Det var han som grunnla Brembo i 1961 sammen med Italo Breda – og det tok ham vel bare halvannet år før han hadde tatt fra engelske fabrikker deres monopol på skivebremser.

Men det tok ham nesten 10 år før han fikk overbevist Enzo Ferrari om at dette var noe for ham. Da hadde MV Agusta hatt det på motorsyklene sine siden 1963 allerede.

Alberto Bombassei, sønnen, overtok etter hvert og har beholdt masse av fars karaktertrekk. Glem at de lage bra bremser – det er mye av det rundt som imponerer.

For eksempel annonsekampanjen som de startet for tre års tid siden – den som med store bokstaver forteller om 300-0 km/t på 3,79 sekunder!

Dels en kraftig påminnelse hva det er disse greiene får til – teknologi, kjemi og termodynamikk på det høyeste nivå. Men minst like gøy, syns jeg, var at det var en finger i øyet på alle som blåser seg opp over høye toppfarter og vanvittige aks-tider.

Dette var liksom en skikkelig ned-på-jorden reminder.

Jeg ble minnet om stil igjen nå på Genève-utstillingen.

Brembos stand er luftig og åpen, men med fargeflekker som gjør at du stopper opp, og når du begynner å se detaljene på skivene, eller formen på caliperne eller fargeutvalget, begynner det å gå opp for deg at dette er ikke stoppere – dette er kunst. Industridesignkunst på et høyt nivå.

Og så tenker jeg videre, mens jeg ser meg rundt i den store hallen, hvor synd det er med alle disse kunstferdige karosseriene som dekker til alle disse små, subtile detaljene som er så vakre i seg selv.

Så mye mer tilfredsstillende for eksempel en naken motorsykkel er. Med kabler og slanger og girskiftere og alle de små mekaniske greiene på utsiden – på noen kan du jo sågar se inn på tørrclutchen.

Mens kunstverk som disse blir gjemt bort bak pompøse hjul som bare sikrer glimtvise antydninger av at det er noe både nyttig og pent der inne et sted.

Godt at bilutstillingen i Genève tillater kunstsmier som Brembo å minne oss om at bil er litt mer enn bare et vellykket skall.