img
img
img
img
img
img
img
def bilnytt biljobb Bil FirmaBil YrkesBil Motorbransjen Default forside meny
bilde
img img img img img img
67 bilder i galleri
Brabham gjenopplives
Enda en superbil på vei ut på markedet. Kanskje den er fantastisk, men foreløpig har man ikke annet å slå i bordet med enn navnet, og en god racing-arv.
Biltester:
bsgif Biltester
Norges største samling biltester fra bladet Bil (1996-2018).

Twitter RSS
bsgif

Det var David Brabham, sønn av en gammel Formel 1-kjempe og med en viss racing-kred selv, som trakk teppet av Brabhams første sportsbil noensinne. Og da snakker vi en historie som går nesten 70 år tilbake.

Brabham er et godt navn i racinghistorien.  Også i den nyere delen forresten – to av Jack Brabhams sønner har stått på pallen på Le Mans, og begge har vært innom Formel 1.

Men det er selvfølgelig far selv som er den virkelige kongen i denne historien. Først kjørte han inn VM-tittelen i Formel 1 med Cooper i 1959 og 1960.

Så bygget han bil i sitt eget navn, og både bilen og mannen ble verdensmestre.  Bilen i 1966 og 1967 – mannen i 1966. Han er fortsatt den eneste som har vunnet Formel 1-VM for et team med sitt eget navn.

Historien videre er ganske morsom – til å begynne med i hvert fall. I 1969, da han solgte ut til sin gamle kompanjong Ron Tauranac, hadde ingen andre bygget så mange ensetere som Brabham. Det var blitt mer enn 500 av dem. I alle klasser.

Han kjørte for sitt gamle team et år til, så solgte Tauranac det hele til Bernie Ecclestone som dermed startet den karrieren der han endte som Tsaren av Formel 1 i fjor.

Underveis fikk han blant annet Gordon Murray til å tolke reglene på fantastisk vis slik at de kom opp med den ene oppsiktsvekkende konstruksjonen etter den andre.

Etter at Ecclestone solgte Brabham i 1988 gikk det bare nedover. En rekke underlige personer dukket opp som Brabham-eiere, underslag og bedrag var gjengangere i denne historien, inntil det hele toppet seg med enda et nytt Brabham «Team» i 2010.

Da gikk David Brabham – han hadde vunnet Le Mans i 2009 for Peugeot – til retten og fikk tilbake rettighetene til merkevaren.

Faren hans fikk heldigvis oppleve det – han døde i mai 2014, og kjente også til Davids planer om å bygge en bil med fars navn.

Det var imidlertid en start som haltet skikkelig. Han gikk på nettet med store planer – start allerede i 2015 med Le Mans som klimaks, og Formel 1 senere (!) og ba om crowd-funding for prosjektet.

– Pengene fra denne første fasen har gått til å bygge den første versjonen av Brabham-Digital website, dessuten har vi laget et investor-prospekt, forklarte han i 2015 – uten at det var noen bil å lene seg på.

Nå er imidlertid bilen her, med masse fanfarer. Og med fremdeles mengder av ubesvarte spørsmål. 

Er for eksempel pengene kommet takket være det prospektet han kunne presentere for tre år siden?

Ikke vet jeg hva Paul Birch har gjort heller – han er nevnt som Director of Technology and Engineering, selv om han fremdeles er oppført som sjef for Pangean Engineering – et konsulentselskap. Han var riktignok hos Lotus i sin tid, ansvarlig for drivlinjen, men da er vi tilbake i 2011.

Hvem som har bygget motor og girkasse har jeg heller ikke peiling på – et firma som kommer fra ingensteds bygger ikke plutselig en 5,4-liters V-åtter på 710 hk eller en sekstrinns klikk-klakk kasse sånn uten videre.

Selv Jack Brabhams 3-liters Repco Formel 1-motor var bygget på en Oldsmobile Jetfire-basis.

Og det som irriterer meg mest blant alt jeg ikke vet, er hvorfor de kaller den nye bilen BT62.

Jeg vet at BT60B (alle Brabham-bilene het BT etter Brabham og Tauranac) var med i den siste svindelhistorien, men da er vi helt tilbake i 1993. Så hva var BT 61 og har det virkelig ikke vært mer enn ett BT-nummer fra 1993 og til David Brabham fikk tilbake navnet i 2014?

Noe som selvfølgelig er komplett uinteressant, men alt dette bare for å utsette å måtte fortelle at jeg skjønner ikke denne bilen.

Trenger verden enda en superbil, utelukkende bygget for å bli kjørt på bane av noen folk som har anledning til å kjøpe leketøy for 1 million pund?

Skjønt leketøy. Det høres jo ut som ganske seriøst leketøy. Når de snakker om et marktrykk på 2.646 pund fra hekkvingen (det er mer enn 1200 kg det) høres det jo ut som de virkelig har gjort fin-skala målinger i en skikkelig vindtunnel – med mindre dette også et «tenk på et tall».

En vekt på 972 kg høres også ut som om noen har jobbet både med stress- og struktur-beregninger og med materialvalg. 

Og, som sagt, 710 hk fra en 5,4-liter uten kunstig åndedrett høres også ut som noen har gjort jobben sin, særlig når du holder det opp mot 667 kpm. (Men noe turtall har vi ikke hørt om).

Men – nok en gang. Dette minner litt om Pininfarinas Fittipaldi som vi møtte i Genève i fjor. Enda en superbil der den åpenbare attraksjonen var at bilen ble akkompagnert av en herre med en viss racingbakgrunn.

Det er en stund siden vi har hørt om den bilen nå.

McLaren Senna kan jeg forstå – her har vi en eksisterende bilfabrikk som har hentet frem en toppmodell som de kaller opp etter en helt som har direkte forbindelse med bilmerket.

Ayrton Senna ble F1-verdensmester tre ganger med McLaren.

Og Dallara-bilen forstår jeg. Han har for lengst hentet inn Brabhams mest-tallrike-ensetere-rekord og Giampaolo har bistått med massive mengder gatebiler også, Ferrari, Lamborghini, Maserati, de Tomaso, før han startet for seg selv og bidro til en mengde andre mer eller mindre produksjonsbiler. Pluss alle de seiersrike racerne.

Men en nye Brabham? Det er tross alt mye annet å velge mellom. Men det er kanskje det som er attraksjonen, at dette er enda mer eksklusivt enn en Ferrari Enzo XX eller en Aston Martin Valkyrie AMR Pro

Skjønt er den det?

Det første jeg tenker på er at den eneste Brabhamen jeg kan komme på, med en viss gatekred, var en sørgelig versjon av Vauxhall Viva (se nederst i bildegalleriet) som Jack hadde solgt navnet sitt til i 1967.

Den varte ikke lenge, og var jo komplett latterlig sammenliknet med for eksempel Mini Cooper. Virkelig en trist bil – alle her hjemme som skulle ha en trimmet Viva gikk til Blydenstein i stedet.

Men denne nye Brabhamen skal bygges i 70 eksemplarer forteller David Brabham – for å minnes Brabhams 70-år lange racing historie. Jack Brabham begynte med en JAP-motorisert midget i 1949, og allerede det første året vant han 1948 Australian Speedcar Championship.

Men ikke bare det – det 35 første bilene skal på en eller annen måte «feire Brabhams 35 F1-seiere».

Har jeg antydet at jeg ikke er helt med på dette foreløpig? 

Jeg tror imidlertid at det som plager meg mest er at jeg syns bilen ser ut slik en Lamborghini ville sett ut dersom de plutselig bestemte seg for å gå over til kurver i stedet for skarpe vinkler.

Men for all del: Lykke til. Spesielt med planene om, med tiden, å gjøre en landeveisutgave av den.  

toolbar_print.gif Printervennlig versjon   toolbar_mail.gif Tips en venn   Del på facebook   twitter   tilbake.gif  Tilbake til forside
annonse
logotest
Påmelding til daglig nyhetsbrev.
  
   
pix pix pix
pix pix pix pix
pix     pix
 
pix     pix
pix     pix
   
pix     pix
pix     pix
pix   pix

 
Annonse: