Nedsnobbet luksusbil

Hva er dette?
Jo, dette er det VW definerer som sin eneste premium-bil: Touareg. Bygget på plattformen til Audi Q7, Porsche Cayenne, Bentley Bentayga og Lamborghini Urus (helt sant!) er dette en bil for de som vil ha et snev av snobberi, uten å vise det.

Det vil si: Den er ikke helt anonym, denne bilen. I hvert fall ikke forfra. Den svære grillen som sprer seg ut som vinger og nærmest gjennom lyktene er VWs nye ansikt, slik vi også kjenner det fra Arteon. Bakfra er den langt mer generisk, men av alle de store SUV-ene bygget på denne MLB Evo-plattformen er Touareg, i mine øyne, den desidert peneste.

- Denne bilen byger vi for å vise hva Volkswagen er i stand til, sier Martin Hube, talsmann for Volkswagens store modeller.

Touareg blir kun å få som fem-seter. Er du avhengig av en tredje seterad finnes det det nok av biler med det, mener VW – og er nok samtidig redd for å kannibalisere andre produkter i porteføljen, som nevnte Q7, for eksempel.

Hva gjemmer seg under panseret?
Her finner vi i første rekke kun V6-ere, og aller først er det 3-liters diesel det er snakk om med enten 231 eller 286 hestekrefter. En 340-hesters V6-bensin kommer etter hvert – det samme gjør en 421-hesters V8-diesel.

Hva med hybrid, for å gjøre den enda mer attraktiv for det norske markedet?

- Hybrid vurderes, og en avgjørelse vil bli tatt i oktober, sier Hube.

- Spørsmålet er egentlig om vi skal gå for en 3-liters V6-motor slik som i Porsche Cayenne eller en 2-liter slik som i Touareg-hybriden vi har i Kina.

Bensinmotor blir det uansett, for dieselmotor blir for dyrt, skal vi tro Hube. TDI-hybriden vi kjenner fra Q7 e-tron er dermed utelukket.

- Vi vet at europeiske kunder er opptatt av muligheten for å trekke henger, og det er en fordel V6-eren har, sier Hube.

- Samtidig vil en V6-hybrid kunne stjele salg fra de andre produktene i gruppen, og en firesylindret motor passer kanskje bedre med VWs merkevare. Vi har ikke bestemt oss enda, avgjørelsen tas i oktober.

Hvordan oppleves den på veien?
Hube sier VW har gjort mye for at bilen skal være komfortabel, ikke sporty. Det er en god tilnærming til en stor SUV, syns jeg, og de har veldig langt på vei lykkes.

Fra første meter oppleves bilen som avslappende. En bil man føler seg kjent med allerede etter to minutter, men likevel vil ta på en kryss-europeisk langtur bare fordi man kan (og fordi den med snill kjøring har en rekkevidde på langt over tusen kilometer!).

Styringen er naturligvis totalt blottet for direkte tilbakemelding, men med bakhjulsstyring (opptil 5° styrevinkel – det er ganske mye på bakhjulene) føles bilen ekstremt manøvrerbar på trange flater.

Faktisk er svingradiusen til den svære bilen 11,2 meter. En Golf har til sammenligning 11,0 meter …

Som vanlig styrer bakhjulene motsatt av forhjulene i lave hastigheter, og parallelt i høyere hastigheter.

- Vi justerte krysningspunktet for hvilken retning hjulene skal styre til 37 kilometer i timen. Opprinnelig var den 50, men vi følte det ble for aggressivt, sier Hube.

- Det er ikke behov for den type kjøreegenskaper i en SUV på denne størrelsen, og på denne måten unngikk vi «gaffeltruck-følelsen» vi opplevde, sier han.

Støynivået er også veldig lavt, og hele opplevelsen bak rattet er komfort. Setene – skinnseter er standard i Norge – er komfortable, og med litt massasje og kjøling er bilturen komplett.

De 286 hestene gjør at bilen er rask nok, men fordi man er så isolert føles det aldri som at det «tar av». Girkassen er rask, men også litt for glad i å gire ned ved den minste berøring av gassen.

Når du først er bak rattet – hva med interiøret?
Det er liten tvil om hva som dominerer inntrykket visuelt: To store skjermer tar seg av i praksis all informasjon og håndtering av bilens funksjoner. Et digitalt instrumentpanel på 12 tommer foran rattet, og en 15-tommers hovedskjerm skarpt vinklet mot føreren gjør alt annet.

Så førerorientert er dashbordet at som passasjer følte jeg meg nesten utelatt. For å gjøre justeringer av temperatur og sete må man nesten «titte rundt hjørnet» for å håndtere skjermen.

Denne infotainment-skjermen er det bare Tesla som slår i størrelse, men i grensesnitt syns jeg Volkswagen har overtaket.

Grafikken er sylskarp, 3D-satelittbildene fra Google kommer virkelig til sin rett her, og grensesnittet er veldig tablet-aktig, med en rekke konfigurerbare «fliser» som fyller hovedskjermen. Selv klimastyringen gjøres utelukkende via skjerm her.

De eneste knappene som er igjen styrer kjøremodiene, lysene, nødblinken og lydvolumet (hurra for fysisk volumknapp!).

Skjermen er dessuten belagt med en overflate som er veldig motstandsdyktig mot fingeravtrykk.

Hva berøringsskjermer i bil angår: Dette er min nye favoritt, og gir den nye MMI-løsningen til Audi en ordentlig forigårs-følelse.

Materialkvaliteten er veldig VW, men mer Polo enn Passat. Plasten som er brukt under skjermhøyde er ikke spesielt eksklusiv, og virker veldig komité-styrt. Her skal man ikke utfordre for eksempel Audi på interiørkvalitet, selv om de fint hadde hatt muligheten til det.

Men bilen er vel dyr likevel?
Joda. De norske prisene starter på 863.500 (231 hk), men da er utstyr som LED-matriselys, 4-soners klimaanlegg, rattvarme og radarstyrt cruise control standard.

Ønsker du 286-hesteren starter prisen på 952.900. Et ganske stort påslag, med andre ord, og uten å ha kjørt 231-hesteren ville jeg nok heller lagt pengene i utstyr.

En bil å anbefale? Vel, om du ønsker storbilfølelsen, komforten og mye av teknologien fra en Audi Q7 eller Porsche Cayenne, men ikke ønsker å verken vise det eller bruke så mye penger, så ja. Kjør på.