Kineser på ramme alvor

Det er en ganske fersk bilprodusent vi snakker om her. Grunnlagt for ti år siden, men allerede langt oppe på øvre halvdel på Fortune 500.

I år var fjerde gang de viste seg frem på Detroit-utstillingen – nå uten Trumpchi-navnet – og de kom til Paris på sitt første besøk til Europa.

Bilene de viste var forholdsvis konvensjonelt utseende SUV-er, en minivan og en crossover – og meg personlig imponerte de ved å ha ganske bra 1:18-modeller av alle bilene klar allerede nå.

Det imponerer meg også litt når jeg møter en kinesisk bedrift der ledelsen består av eldre herrer i ganske baggy dresser og med den utrolige, kinesiske, svarte hårfargen, som stadig bøyer overkroppen og som ikke forsøker å leke hippe og vestlige ved å ha skiftet fornavn til Jo og Ben og Jim og sånn.

Bare les følgende bildetekst som fulgte med en pressemelding:

«Zeng Qinghong, Chairman of GAC Group, Zhang Qingsong, Vice President of GAC Group, Yu Jun, President of GAC Motor and Zhang Fan, Vice President of GAC R&D Center at the press conference with the all-new GAC Motor’s GS5 SUV», og se for deg bilde av fire herrer – alle med en tommel opp i været og et forsiktig smil.

Jeg syns det er både ærlig, ydmykt og tøft i forhold til mye av det utrolig manierte som dukker opp.

Om bilene er tøffe vet jeg ikke. Men de må jo ha noe ved seg. Fire år på rad har de vært beste kineser i J.D. Power Initial Quality Study for Asia Pacific China. Det må jo ha en årsak.

De jobber bevisst med «Created in China» i stedet for «Made in China» og legger vekt på at de har utviklingssentra også i Silicon Valley og Los Angeles og at de bygger opp et stort i Detroit nå – i tillegg til alt de har i Shanghai. Produksjonen skjer i Guangzhou – G’en i GAC.

Første gang GAC stilte på Detroit-utstillingen var i 2013

I tillegg til anlegg i USA har de nå begynt å rekruttere i Europa også. De fikk 600 velkvalifiserte europeiske søknader etter en runde nå i sommer. Det er foreløpig ikke klart hva og hvor vi kan se frem til. Men at de også vil ha et fotfeste i Europa er helt klart.

Nå flommet det ikke over av tekniske data her. Siden de ikke selger bilene er de ikke engang forpliktet til å vise frem et utslippskart, men jeg skjønte da i hvert fall et deres blå GS5 var på cirka 4 meter og 70 – Tiguan-pluss altså – og at den, som alle de andre, brukte en 1,5-liters motor (det var snakk om 170 hk) som trekker gjennom en sekstrinns Aisin automat.

De var mer opptatt av å snakke om 190 LED-elementer i baklyset.

Det var ikke mye å fortelle om «drømmebilen» heller. Forholdsvis konvensjonell, slik som drømmebiler ofte er, med dramatiske dører – og helt sikkert gjort av design-studioet i Los Angeles som ledes av en av de beste svenskene i bransjen, en typisk design-sigøyner, Pontus Fonaeus.

VW, Ferrari, Kia, Faraday Future, Land Rover, Scania og masse merchandise for andre, kan han slå i bordet med. Og nå, altså, Advanced for GAC.

I den grad Pontus er i stand til å jobbe under noen, jobber han formelt under designsjef Dave Hilton. Basert i Shanghai omtrent fra nå.

Så da er det nok ikke han som har lagt inn den lille C-stolpe finten med en svart stripe på toppen slik at det ser ut som om taket flyter oppå noe, der bak.

Du finner den på alle bilene. Ganske banalt, men egentlig mer enn nok til å skape særpreg for en merkevare.

Skal bli spennende å se hva disse to får til. Fonaeus fra den ville Faraday Future og Hilton nå sist fra den enda villere Nürburgring rekordelbilen Nio.

Jeg har vondt for å se for meg at disse to slår seg til ro med biler som GS4 SUV, GS8 SUV, eller GM8 Minivan. Eller en type Crossover som GS5.

Men det er også helt klart at disse kinesiske sjefene heller ikke akter å slå seg til ro med noe som helst.

De har økt produksjonen på fabrikkene sine fra 15.600 i 2011 til 508.000 i fjor. Foreløpig mål er en million i 2020 – hvorav 60.000 skal eksporteres.