Volvo : Polestar, et bygg nærmere - BilNorge.no
img
img
img
img
img
img
img
def bilnytt biljobb Bil FirmaBil YrkesBil Motorbransjen Default forside meny
bilde
img img img img img img
25 bilder i galleri
Polestar, et bygg nærmere
Vi har vært med på åpningen av Polestars hovedkvarter i Göteborg. Vi visste at bil-innholdet i presentasjonen ville bli magert så vi kjørte likegodt ned i en Polestar.
Biltester:
bsgif Biltester
Norges største samling biltester fra bladet Bil (1996-2019).

Twitter RSS
bsgif

Polestar nærmer seg – ikke med stormskritt riktignok, men den nærmer seg. Oslo blir spydspiss for lanseringen, og selv om dette bilmerket først og fremst skal pushes på nettet skal de åpne «spaces» i en del sentrale steder i utvalgte deler av verden.

Huseieren har allerede begynt å bygge om det lokalet Polestar skal innta i Øvre Slottsgate i Oslo, der hyggelige folk, uten kommisjonsbelønning skal veilede dem som stikker innom. 

Det jobbes omhyggelig med det uttrykket som skal formidles via hele prosessen – ikke minst hvordan disse ikke-salg lokalene skal fremstå. Og selv om vi snakker åpning til sommeren er det langt fra klart ennå hvordan disse skal oppleves. Bildene som er distribuert til nå er bare indikasjoner på det som kommer.

Vekt på moderne design
«Men vi er ikke ute etter å dele byområder med typiske luksusmerker» sier Thomas Andresen. Han var egentlig Volvo-mann hos importøren på Fornebu, men har de siste halve året vært mest i Gøteborg og jobbet med lanseringen av merket.

«Når vi ser etter naboer eller miljø er vi ute etter progressive butikker med vekt på moderne design, som Nespresso eller Eplehus» forklarer han der vi står i selskapets nyombygde hovedkvarter på det store Volvo-området utenfor Gøteborg.

Et gørrkjedelig gammelt administrasjonsbygg som tilhørte lastebil-delen av Volvo er blitt en fantastisk hvit kube med masse lys ned i midten fra en stor lyssluse på taket.

Minimalistisk
«Helt ideelt», sier Thomas Ingenlath, dagens vert. «Dette er blitt minimalistisk, avant garde design. Disse begrepene er også kjernen i Polestarbilene, og de ligger i måten vi skal interagere med våre kunder. Design spiller også en stor rolle i hvordan vi opplever, og oppfører oss på, vår arbeidsplass. Dette er blitt et inspirerende sentrum for vårt globale team».

«Akkurat som vår fabrikk i Chengdu» - føyer han til. Et lite kunstverk der arkitektur og produksjon går over i en høyere enhet. Visstnok.

OK, den ser fabelaktig ut og er åpenbart et av de viktige referansebyggene for norske Snøhetta akkurat nå.

Thomas Ingenlath
Du kommer til å få mer om Polestar og Thomas Ingenlath og den norske satsingen i neste utgave av Bil, men ta bare med dette: et av Ingenlath-svarene som gjør at jeg fremdeles syns at han er en av de smartere designerne i bransjen.

Han har nemlig gått alle grader innen bildesign – først VW-konsernet før det ble Volvo og alt det Volvo har viklet seg inni, før han ble CEO for Polestar – en komplett ny merkevare som han bygger fra bunnen.

«Når i all verden lærte du å bli manager», spurte jeg.

«Hvorfor tror man automatisk at ingeniører er bedre egnet til å lede», spurte han kjapt tilbake med sin overordnede, Volvo-sjefen Håkan Samuelsson ved siden av seg. Samuelsson er ingeniør-utdannet.

Men da jeg ville ha med først Ingenlath og deretter Andresen utenfor for å fotografere dem ved siden av den eneste Polestar jeg til nå har kjørt, var svaret en høvisk avvisning.

Dette er litt skummelt. Merkevareskummelt.

Ikke Polestar nok
Nå er det åpenbart Polestar og Polestar. Og slik som jeg kjørte ned i er åpenbart ikke Polestar nok.

Her skal det bli kommunikasjonsproblemer mot markedet.

Jeg syntes jeg hadde fått en glimrende idé. Polestar for å møte Polestar. 

Arne-Henning Scheele, en av de dyktige hos Jensen & Scheele Bil A/S (veldig greit motto, som de virkelig praktiserer: «Først og fremst service») syntes også det var en god idé. Han hadde en stående på gården og selvfølgelig, «ikke no’ problem, kjør den ned du, og kos deg.»

Dette er en bilforhandler av typen jeg bli glad for å besøke. Jeg vet at kjelleren er full av historiske og spennende biler som dette firmaet tidligere har hatt forbindelse med. For eksempel står det fremdeles en Renault Spider der. Det første jeg så da jeg kjørte inn på anlegget denne gangen var en strøken DAF 66 – Volvo-forbindelser for noen hundre år siden. Den var visstnok eid av en som hadde et visst forhold til en av mekanikerne på bruket. Kvalitet i alle ledd. Og da jeg kom tilbake med bilen dagen etter hadde de hevet ut en del biler av lokalet og dekket til «Damenes Aften». 350 var invitert til en kveld med minimalt med bil og maksimalt med hygge og underholdning.

Selger biler og tjener penge gjør de også.

På gamle trakter
Og bilen skal du også få høre mer om i neste Bil, men en S60 med nesten 400 hk på tørre, svingete asfaltveier kan ikke bli galt. Jeg kjørte den gamle riksveien – strekninger der litt over lovlig kan være utfordrende fort. En utfordring denne greide glimrende. 

Til og med broen over jernbanen før Dingle ble håndtert overlegent. Det er der du får et merkbart løft, og så den skarpe venstresvingen der nesten alle studentene på vei hjem fra Gøteborg til jul endte i grøfta utenfor Kung Rane – en gammel manndomsprøve (slik vi oppfattet bilkjøring i steinalderen).

Og det var bilens skyld – veien var akkurat like krevende. 

For ikke å snakke om den høyre-venstre-svakthøyreovertoppen-og: «f**n så skarp den plutselig ble» (der Anton kjørte ut i dammen en gang vi kom hjem fra kjørekurs på Nürburgring). Den satt som et skudd. Underlig hvordan noen strekninger sitter gravert inn i ryggmargen – rytmen på akkurat det strekket var der med en gang uten at jeg tenkte på det før etterpå, da jeg så den låven vi hadde pleid å bruke som bremsemerke. Jeg tror ikke jeg har kjørt fort der på 20 år!

«Kos deg» sa Scheele». Gjett om.

Engineered by Polestar
Men så var det merkevaren da. Denne bilen er ikke lenger noen Polestar, men den er Engineered by Polestar. Og slike modeller skal fortsette å komme.

«Volvo er kjent for mye, men ikke akkurat sportslige egenskaper. Det er det Polestar skal rette på. Akkurat som AMG for Mercedes og M for BMW» er en av forklaringene.

Så da skal vi på den ene siden ha Polestar 1 (hybrid coupe, med enorm elektrisk rekkevidde) som skal produseres i 1500 eksemplarer de neste tre årene (30-40 til Norge neste år, håper Andresen). Etter den kommer Polestar 2, litt mere masse-produkt. Den blir helelektrisk og skal møte Tesla 3 rett på.

På den andre siden har vi altså potente Volvoer, utadvendte råskinn, sånne med hull i hekken, som er med på å flytte dommedag og bilistutgaven av Dantes Inferno enda noen år lenger frem. Men disse er altså ikke gode nok til at folk fra den hvite kuben vil nærme seg når det er kamera i nærheten.

Den blir enkel å forklare markedet.

«Å ja, du har hørt om Polestar? Tror du. Kom her så skal jeg tegne og fortelle. Du har en time?»

Plutselig ser jeg for meg noen ganske vanvittige krav til de som skal ansettes som rådgivere i Øvre Slottsgate om en stund. Godt de har et halvt år til å forklare forskjellen på en måte som ikke fornærmer Volvo-versjonene.

For ikke glem, det er fremdeles Volvo som eier halve Polestar!

toolbar_print.gif Printervennlig versjon   toolbar_mail.gif Tips en venn   Del på facebook   twitter   tilbake.gif  Tilbake til forside
annonse

logotest
Påmelding til daglig nyhetsbrev.
  
   
pix pix pix
pix pix pix pix
pix     pix
 
pix     pix
pix     pix
   
pix     pix
pix     pix
pix   pix

 
Annonse: