McLaren : Drømmebiler med vingedører - BilNorge.no
img
img
img
img
img
img
img
def bilnytt biljobb Bil FirmaBil YrkesBil Motorbransjen Default forside meny

bilde
img img img img img img
17 bilder i galleri
Drømmebiler med vingedører
Som raskeste produksjonsbil med toppfart på 260 km/t tok Mercedes SL 300 Gullwing nesten pusten fra verden i 1954. La Gullwing og den drøyt 50 år yngre etterkommeren Mercedes SLR ta pusten fra deg på helgens Oslo Motor Show.
Biltester:
bsgif Biltester
Norges største samling biltester fra bladet Bil (1996-2018).

Twitter RSS
bsgif

I ordtaket heter det som far som sønn, eller som her hvor sønnen bør erstattes med barnebarn. For det er en direkte linje fra Mercedes SL 300 Gullwing til SLR 50 år senere.

Øyvind Støre Olsen står og betrakter de to sølvgrå fartsmaskinene. Han eier dem begge og er eneste i Norge med en Gullwing. Selv om den nå står innendørs, kjører han rett som det er med bilen slik han gjør med sine andre biler også.

Fra SL til SLR
– Naturligvis er det en link. Mercedes tenkte bare ikke i 1954 på å kalle 300 SL (Sport Leicht) for SLR (Sport Leicht-Rennen) selv om den var verdens raskeste gatebil og verdens første supersportsbil. Ja, toppfarten kunne komme opp i hele 260 km/t. Dessuten var Mercedes SL første produksjonsbil med mekanisk bensininnsprøytning rett i forbrenningskammeret.

Disse treliters rekkesekserne ble benkekjørt og deretter plukket fra hverandre for å sjekke kvaliteten før de ble satt inn i bilene.

Sammenliknet med mange av konkurrentene var SL med 215 hk og 275 Nm i moment undermotorisert i effekt, men Mercedes tok dette igjen ved å bygge bilen over en superlett og meget stiv rør-ramme som ikke veier mer enn rundt 50 kilo. Egenvekt på SL 300 Gullwing er cirka 1250 kilo.

Høyhastighetsbil
– Selv om noen hevder det motsatte fordi de ikke kan kjøre den, er 300 SL en bil det virkelig går an å kjøre fort med. Den er utviklet for det og SL var første med tildekket bunn for å gi bilen så lite luftmotstand som mulig og samtidig maksimere veigrepet. Jeg har kjørt denne i 250 km/t, den skyter fart i 160 og cruiser lett i 200

Å snakke med Øyvind Støre Olsen om Mercedes er som å øse fra et leksikon. Med 16 års eiererfaring er han kanskje den i verden som har kjørt mest Gullwing i nyere tid.

Gullwingen kjøpte Støre Olsen så langt tilbake som i 2003 i Sveits. Da hadde han jaktet på biltypen i ti år.

– Jeg hentet den hos selger og kjørte den hjem selv, sier en fornøyd Støre Olsen.

Et hint av racing
Som så mye annet på hjul som har med ytelser å gjøre linkes SL-historien til racing. Mercedes fulgte opp det sterke hintet fra USA-importør Max Hoffman om at det lå et uutnyttet marked hos rike amerikanere for slike biler konvertert til gatebruk.

Derfor var 300 SL kupe Gullwing en videreutvikling fra W194-bilen Mercedes tok fram til løpssesongen 1952, en bil de bare bygde ti eksemplarer av før den ble omarbeidet til 300 SLR. I sistnevnte satte legendariske Stirling Moss fartsrekord da han vant Mille Miglia med en gjennomsnittsfart på 157,6 km/t over 1600 kilometer.

Dette var naturligvis før den fatale ulykken på LeMans i 1955 som førte til 84 menneskers død og brakte Mercedes ut av motorsport i flere tiår.

Da Mercedes sammen med McLaren for 20 år siden startet planleggingen av en ny supersportsbil var det viktig å linke den til de minneverdige prestasjonene fra SL/SLR-tiden tidlig i 1950-årene.

Med SLR-lansering i 2003 skulle den gode delen av historien fortelles på ny og samtidig vise at Mercedes som verdens eldste bilprodusent også var seg sin historie bevisst.

SLR på forsommeren
Det er nettopp historiens nære tilknytning til teknologien som trigger Øyvind Støre Olsen, som på forsommeren fylte det historiske hullet ved å sikre seg en av de siste kupeene som ble bygget av SLR, kjøpt ny i Norge for 5,2 millioner kroner i 2007 og med bare 5000 kilometer på telleren.

Gullwing gikk aldri i noe stort volum og fikk heller ikke noe langt liv. Til det var den for spesiell med vingedørene og den høye terskelen for å komme inn i bilen, for mange også altfor kostbar, og ikke minst på grunn av den avanserte teknologien vanskelig å vedlikeholde for verksteder som ikke kjente biltypen godt.

Så etter 1440 eksemplarer (hvorav 29 med aluminiumskarosseri) og tre års produksjonstid var det definitivt slutt i 1957. Roadsteren derimot levde helt til 1963 med et totalvolum på 1858 biler.

Grunnet i eksklusiviteten og begrenset tilgjengelighet tok Mercedes fram en «billigvariant» i 1955 med betegnelsen 190 SL. Sistnevnte nådde et produksjonsvolum på nær 26.000 eksemplarer før den ble erstattet av 230 SL i 1963.

toolbar_print.gif Printervennlig versjon   toolbar_mail.gif Tips en venn   Del på facebook   twitter   tilbake.gif  Tilbake til forside
annonse
logotest
Påmelding til daglig nyhetsbrev.
  
   
pix pix pix
pix pix pix pix
pix     pix
 
pix     pix
pix     pix
   
pix     pix
pix     pix
pix   pix

 
Annonse: