Opel Admiral er tilbake

Det er nesten så man kunne tro at forretningsutviklerne hos Bertel O. Steen hadde sans for historie også.

I hvert fall har de nå døpt om Opel Norge, aksjeselskapet de overtok i fjor da de også ble Opel-importør, til Admiral O AS.

Eller kanskje det var humor. Kanskje har de tenkt å invitere Admiral P til å gjøre en reggae/hiphop-forestilling hvis (når?) firmaet skal nedlegges for å bli en integrert del av Bertel O. Steen konsernet?

Ikke vet jeg, men det er moro at de har hentet frem Admiral-navnet.

Opel var jo sterkt preget av det militære før krigen. Kadett er jo et eksempel, så har vi selvfølgelig Kapitän og Admiral – som åpenbart sto over kapteinen. Og med en nøytral Diplomat på toppen.

Dessuten skal det vel ikke mye fantasi til for å forbinde Blitz med krig. Ganske utrolig at GMs tyske datter fikk lov til å fortsette å kalle lastebilen sin Blitz etter 1945 – Blitz-krigen satt fremdeles ferskt i minnet hos mange.

Men i hvert fall: Admiral debuterte på bilutstillingen på Frogner Stadion i Oslo i 1938, på standen til Gustav Thrane Steen, lillebroren til Bertel Otto.

(saken fortsetter etter messekatalogen fra den gang)

Da var den en virkelig grytefersk modell.

Opel hadde riktignok vist bilen på Berlin-utstillingen allerede i 1937, men det året klarte de bare å fullføre åtte slike.

Da Kapteinen dukket opp i 1938 med selvbærende karosseri, ble Admiral den siste av sitt slag, og måtte oppleve at toppversjonen fra Opel også ble brukt som underlag til utallige varebiler og ambulanser.

Noen fikk da riktignok spesialkarosserier fra kunstnere som Gläser og Karmann også, som en liten trøst.

Etter krigen dukket modellnavnet igjen opp på en serie overklassemodeller i 1964. Betegnelsen døde på slutten av 70-tallet på noe som så ut som det mest amerikanske som det var mulig å bygge i Europa.

Og under skallet gikk den uttapå mye luksustysk som ble solgt for kanskje dobbelt pris.

Tidlig elektronisk innsprøytning for eksempel, på en sekser med overliggende kam.

Den virkelige konstruksjonsperlen var de Dion bakakselen. Den må ha kostet en formue å bygge, men ga kjøreegenskaper som gruset dobbelt så dyre modeller fra Mercedes og BMW.

Uten at det hjalp. Modellene Admiral A og Admiral B, som fulgte litt etter, ble ikke akkurat noen suksess. 40.000 eksemplarer omtrent, på litt over ti år.

Noe som selvfølgelig gjør meg ekstra spent på skjebnen til Admiral O.