Devinci Classic
Foto: Jon Winding-Sørensen
Devinci Classic
Foto: Jon Winding-Sørensen
Devinci Classic
Foto: Jon Winding-Sørensen
Devinci Classic
Foto: Jon Winding-Sørensen
Devinci Classic
Foto: Jon Winding-Sørensen
Devinci Classic
Foto: Jon Winding-Sørensen
Devinci Classic
Foto: Jon Winding-Sørensen
Devinci Classic
Foto: Jon Winding-Sørensen
Devinci Classic
Foto: Jon Winding-Sørensen
Devinci Classic
Foto: Jon Winding-Sørensen
Devinci Classic
Foto: Jon Winding-Sørensen
Devinci Classic
Foto: Jon Winding-Sørensen
Devinci Classic
Foto: Jon Winding-Sørensen
Devinci Classic
Foto: Jon Winding-Sørensen
Devinci Classic
Foto: Jon Winding-Sørensen
Devinci Classic
Foto: Jon Winding-Sørensen
Devinci Classic
Ambassadør Ari Vatanen
Devinci Classic
Ambassadør Ari Vatanen
Devinci Classic
Ambassadør Ari Vatanen
Devinci Classic
Ambassadør Ari Vatanen
Devinci Classic
Ambassadør Ari Vatanen
Devinci Classic
Ambassadør Ari Vatanen
Devinci Classic
Ambassadør Ari Vatanen
Devinci Classic

Devinci Classic

Devinci Classic

Devinci Classic

Devinci Classic

Devinci Classic

Devinci Classic

Devinci Classic

Devinci Classic

Devinci Classic

Devinci Classic

Devinci Classic

Devinci Classic

Devinci Classic

Devinci Classic

Devinci Classic

Devinci Classic

Fransk wannabe

Det er biler som dette som gjør det virkelig moro å være i Frankrike. Produkter som bare er en parodi, en grotesk skisse, men som noen allikevel tar på ramme alvor. Møt Devinci.

Publisert Sist oppdatert

Jeg var borti disse groteskhetene i fjor, og trodde ikke mine egne ører da jeg hørte at Ari Vatanen var «ambassadør» for merket.

Det var ikke et ord om Vatanen i år, så vi kan i hvert fall håpe at den sympatiske finnen har tatt til vettet.

Det har ikke Jean-Philippe Dayraut. En fransk såkalt racerkjører, et stykke unna toppsjiktet kan vi nok trygt si, men en som fremdeles vil bli bilprodusent.

Han var innom Retromobile i fjor også med sin elektriske Devinci – da lovte han oss 100 biler i løpet av 2018.

I år var det chassisnummer 1, 2 og 3 som sto på standen, og det var ikke antydninger om noen ambassadør.

Denne gangen ble du imidlertid tilbudt vidunderet i tre forskjellige versjoner. Adele var den eksklusive, som bare skulle bygges i tre eksemplarer i år. Lucie var også litt fin på det: 95 slike skulle bygges. Og den simpleste var Brigitte, hun skulle det jommen bygges 100 av.

Det hele starter på 44.000 euro og versjonene skiller seg fra hverandre i utstyr og materialer og – det skal de ha – plankegulvet, og treverket i pedalene var pent utført.

Men så dukker slike idiot-ting opp som: «du kan også gjøre bilen din helt individuell ved å feste på selv-festende nummerskilt som vil øke den vintagefølelsen bilen din formidler».

Da jeg antydet for hr. Dayraut at ingen i hele verden, i hvert fall ikke folk som gikk på Retromobile fordi de var glade i biler, ville ta feil og tro at Devincis linjer, proporsjoner, dekkdimensjoner og generelle wannabe-trekk hadde noe som helst med vintage å gjøre, ble han faktisk litt muggen.

Hadde bilen enda hatt noen prestasjoner å vise til kunne man kanskje tro den hadde livets rett.

Men nei.

19 kW motor (begrenset til 15 kW i praksis). 100 km/t i sports-modus og null til 50 km/t på – hold deg fast, her blåser parykken av – 4 sekunder.

Hvem er det han prøver å lure?

Den veier riktignok bare 500 kg, og skivebremser og støtdemperne foran har gjemt seg kokett bak grillen – kanskje du trodde det var pull-rod fjæring? Tro om igjen.

Dessuten hadde de sydd et nydelig sett reisevesker, spesielt tilpasset Bugatti-hekken, i nydelig skinn (de var gode på luksusmaterialer disse folkene), men med en rekkevidde oppgitt til 220 km og 10 timers lading – er det virkelig noen som vil dra på reise med denne da?

Nå hadde de hørt om Norge og elbiler, og forsikret at bilen var typegodkjent (skjønt jeg vet ikke riktig om det er i en eller annen fransk mikroklasse) men for ordens skyld: den måler 386 x 170 x 124 cm, kan også bygges med en rekkeviddeforlenger og kan egentlig leveres med akkurat den finish og med de utstyrsmaterialene du måtte ønske.

Og muligens er det verdt nesten 50.000 euro å kjøre rundt og peke nese til alle med god smak?

Powered by Labrador CMS