Vakker og brutal

Først publisert i bladet BIL nr. 1-2019

For noen år siden beskrev vi AMG GT R som den grønne djevelen, født på Nordsløyfa, men temmet såpass at den også gjør jobben mer enn greit på landeveien.

Nå er storebror, GT 63 S her med fire dører, med den framoverlente grillen, det rene uttrykket og mattlakkert mørk grå. Samtidig ser den litt snillere ut enn GT R.

Helt feil, i GT 63 S sover djevelen aldri og den biter konkurrentene raskere i hekken enn noen annen fireseters fossilbil når den inviteres til det.

GT 63 S sparker i underlaget som en vill hest som helst vil vinne hver duell, men tvangsholdes tilbake på startstreken til lyset skifter til grønt.

Kompromisset
Mercedes-AMG GT 63 S er kompromisset det skal økonomisk mot som produsent til å gi seg i kast med. Samtidig er bilen så herlig ukorrekt rent miljøpolitisk at det sannsynligvis finnes nok av dem som derfor gir blaffen i hva andre måtte mene og gladelig blar opp summen den koster, det vil i Norge si fra 2.232.900 kroner, for med familie eller venner som passasjerer å kunne bevege seg i et opplevelsesmessig landskap som til nå i hovedsak har vært forbeholdt rene tosetere.

AMG GT 63 S har den samme fireliters twin turbo V8-eren som GT R og GT 63 (585 hk), mens bak den ekstra S-en skjuler det seg 54 ekstra hk, altså hele 639 hk.

All akselerasjonskraften ispedd hele 900 Nm i moment gjør at bilen hadde vært livsfarlig på veien uten et langt og progressivt gasspådrag og omfattende førerstøttesystemer. Men hva skal man med et villdyr som hele tiden holdes i bur av førerstøtteteknologi om ikke døren til friheten var enkel å åpne?

Velger sport+
Så ekstra gøy blir det først når bilen vippes over i Sport+ modus, klaffene i eksosanlegget slår inn og det buldrer, smeller og bråker aldeles herlig der bak.

Når du ser bilen forventer du akkurat denne lyden, ikke noe rasling fra en blodtrimmet firer med konstruert lydbilde, men ekte bassbrom fra en åtter.

Motorens respons er enorm. Etter at den har brukt et par tidels sekunder på å gi de ni trinnene i girkassen beskjed om at her gjelder det å skifte raskt, kommer et enormt og jevnt skyv gjennom hele turtallsregisteret som ikke hadde vært mulig å feste til underlaget uten firehjulsdrift tunet for å vekte kraften på millisekunder, samtidig som den usedvanlig presise styringen gir all nødvendig tilbakemelding om at de 21 tommer store hjulene holder det sporet du har valgt.

Bilen oppleves veldig nøytral. Men det er heller ingen problemer å få AMG GT 63 S til å slippe, eller danse på veien om du vil, men slippet skjer samtidig så kontrollert at det lett lar seg korrigere. Fem fastlagte kjøreprogrammer (vinter/snø, komfort, sport, sport+ og race) står til disposisjon før du legger inn ditt individuelle oppsett.

Autobahn
Jeg vet om mange biler som kunne brakt meg gjennom Europa mer komfortabelt enn GT 63 S, men ikke like underholdende. Dette må være drømmebilen på trafikkstille Autobahn etter mørkets frambrudd, og er man først i den delen av Europa føles det helt naturlig å stikke innom den tidligere nevnte Nordsløyfa.

Jeg er ganske sikker på at noe av det første de som skaffer seg GT 63 S gjør er nettopp å rydde tid for noen runder der, ikke minst for å måle egne ferdigheter mot offisielle 7.25,41 som gjør GT 63 S til den for tiden raskeste fireseter rundt banen.

GT 63 S byr likevel på nok komfort både i form av den justerbare luftfjæringen og seter som både er myke nok uten å være myke, og samtidig støtter hele kroppen slik at du holder ut i mange timer uten å merke tidsbruken på annet vis enn landskapet som flagrer forbi utenfor.

En del sportsbiler har 2+2 løsning som gjør det knapt mulig for andre enn barn å sitte bak. GT 63 S har et fullverdig baksete for to voksne og bak der igjen et digert rom med plass til langt mer enn helgebagasje for to.

Utstyrslesset
Det er ikke så lenge siden jeg møtte McLaren Senna, en bil med mange av de samme egenskapene som bor i GT 63 S. Men der McLaren minimaliserer interiøret for å spare vekt, har ikke dette vært avgjørende for AMG da de raidet moderselskapets hyller for å hente det som omgir deg inne i bilen.

Her har de plukket det beste fra S- og E-klasse. Skjermene, de to, byr på et omfattende grafikkvalg for å presentere informasjonen samtidig som det aller meste styres av knapper og to styreplater på rattet, en for hver tommel hvor venstre betjener alt i instrumentdisplayet mens den høyre tar seg av infoskjermen.

De aller fleste innstillinger kan også gjøres via valgfrie dobbeltfunksjoner, enten på rattet eller via fire enkeltbrytere på hver side av girspaken.

De sistnevnte ser overraskende billige ut i utformingen. Men du kan i det minste velge om du vil bruke vestre tommel eller høyre pekefinger for å koble inn gromlyden. Naturligvis har den regulerbare spoileren egen styreknapp.

Fargestyrte luftdyser
At bilen har g-kraftmåler føles helt naturlig, at luftdysene på dashbordet skifter farge etter temperaturen som kommer ut av dem er jeg mer i tvil om bare er en morsom gimmick eller over grensen til å være harry.

Uansett om jeg liker det eller ei er inntrykket jeg sitter igjen med at minste detalj skal ha en funksjon som enten forbedrer kjøreopplevelsen eller forenkler bruken.

Jeg velger å hoppe elegant over alt som er lesset inn i denne bilen for å forsvare en prislapp på over 2,5 millioner kroner. Ja, det er virkelig mye penger, men husk at GT 63 S er nesten like rask som en Aston Martin Senna som koster minst femgangeren.

Strekker likevel ikke bilkontoen til finnes det flere valg:

• AMG GT 43 – 367 hk – 1.432.900 kroner
• AMG GT 53 – 435 hk – 1.602.900 kroner
• AMG GT 63 – 585 hk – 2.112.900 kroner

Jeg har allerede mailet julenissen om mitt valg, men bedt han droppe det automatiske tilhengerfestet som testbilen var utstyrt med. For mange er dette harry nok om det ikke skal henge en båthenger bak.

Liker: Banebil for hverdagsbruk

Liker ikke: Hva skulle det være?

Vurdering: 5,0