Bil som kunst (eller omvendt)

Det var på Grünerløkka i Oslo vi fikk være med på et ganske morsomt gateteater. En av områdets virkelige institusjoner, Eddie King og hans møbeltapetserverksted, hadde nemlig endret virksomheten for noen uker.

Årsaken var den britisk-indiske kunstneren Ed D’Souza som ville følge opp biennalens idé om kunst i det offentlige rom ved å lage mobil kunst i det offentlige rom.

Han hadde fra før av en spesiell binding til indiske Hindustan Ambassador – egentlig en Morris Oxford som ble tatt livet av i 1959. Men i India ble den produsert helt til for noen få år siden – og satte på mange måte India på hjul.

Ed D’Souza har blant annet gjort et stort fotoprosjekt med Ambassador som motiv, deler av den henger på Tate i London.

Og en spesiell del av prosjektet blir nå, med jevne mellomrom, trukket rundt i de bilfrie områdene i Oslo.

Hele ideen hans var å gjengi et av fotografiene, av en nykollidert Ambassador, på en duk som så skulle spennes over et rammeverk på hjul, slik at det hele kunne illudere en Hindustan.

Han kaller den en Migrantbil.

Eddie King ryddet verkstedet, fikk med seg Løkka-kompiser Kristian Rosskopf, snekker, og Ronnie Karlsen, låsesmed og teknisk etterforsker for politiet, pluss glade kunststudenter fra Oslo Met og Kunsthøyskolen i Oslo.

Hjulene ble sveiset på en ramme hos Trosterud Mek. - så nå har de også bygget bil - og det hele avduket, omkranset av turnende unger og flammeslukere en lørdag formiddag. Deretter ridende politi da bilen ble trukket ned til Biennale-hovedkvarteret på Festningsområdet.

«Bilen» er et sett med spanter som foto-duken til D’Souza er trukket over – såpass nøyaktig at frontruteåpningen på fotografiet er plassert omtrent der frontruta skal være på Migrantbilen. Og panser-fotografiet oppå panseret.

Man var imidlertid langt fra en ekte Hindustan da denne ble bygget, men hadde heldigvis en forholdsvis tro modell av bilen. Noen raske beregninger av låsesmeden, og snekkeren hadde spantene klar. Det hele tok noen uker før kjøretøyet kunne avdukes, ferdig til inspeksjon.

For dørene kan åpnes, møbeltapetsereren har gjort jobben sin på innsiden, så alle kan ta en tur inn i kunstverket også.

Og Rina Mariann Hansen, Oslos Byråd for kultur, idrett og frivillighet, foretok den offisielle starten – eller hva det er man gjør med en bil som skal trekkes – og snakket om kunsten i byen og kontrasten mellom bilfrie byrom og denne ikke-aggressive bilen som skal trekkes rundt i akkurat det miljøet.

Og Ed D’Souza snakket om sosiale, politiske og kulturelle bevegelser og om mange grenser her i verden som ikke kan passeres av biler (men denne kan i hvert fall passere grensen for bilfrie gater i Oslo).

Og ungene ga vel egentlig blaffen i Meningen Med Livet, men de syntes det var gøy å skli inn og ut av bilen.

Og etterpå ble det Olabil-løp i Markveien.

PS!

Kjære Oslo-biennalen. Oppi hodet mitt er en biennale noe som hender hvert annet år. Dere kaller dette «oslo-BIENNALEN Første Utgave 2019-2024». Hva er det jeg ikke har forstått?