Jeg beklager – denne saken er eldgammel – fire år. Men siden den er såpass bra, og, så vidt jeg har sett, ennå ikke misbrukt av populærpressen, tar jeg sjansen og serverer den her.

Det dreier seg om MARTY, en bil du egentlig kjenner fra Back to the Future og som her fremdeles er en klassisk de Lorean. Modellnavnet er imidlertid nytt, og betyr: Multiple Actuator Research Test bed for Yaw.

Når jeg også forteller at det er Stanford Universitetet i California som står bak dette, begynner det kanskje å høres litt støvete og professoralt kjedelig ut?

Hold ut – her er det nemlig Yaw som er essensen. Studentene ønsket å finne ut hvordan en bil oppfører seg når den har en helt annen vinkel, «Yaw», enn rett frem i kjøreretningen. 

Slædder, med andre ord.

Og ikke bare det – i tillegg til ordet bil kan du legge til selvkjørende.

Denne eminente utdannelsesinstitusjonen ønsket altså å finne ut hvordan en selvkjørende bil oppfører seg i sladd – og hvordan kan man gjøre det uten å bygge en selvkjørende bil som spesialiserer seg på sladding?

Da fant man en 1981 de Lorean. Den hadde det som trengs: solide ytelser og motoren bak, slik at det er enkelt å stelle’n opp. Så man tok en slik og bygget inn nødvendig utstyr.

Mannen med ansvar programmet, professor Chris Gerdes, hadde selvfølgelig et faglig alibi for å forsvare all moroa:

– Vi ønsker å bygge automatiserte biler som kan utføre alle operasjoner for å unngå en ulykke, forklarte han. – Derfor er det viktig å teste biler i grenseområdene. Det er fysikkens lover som begrenser det som er mulig, og det er disse lovene vi ønsker å utforske.

Men han beveget seg enda lenger inn på entusiast-området da han snakket om alle moderne biler som har ett eller annet elektronisk stabilitetskontroll system som skal hindre resultater når bilføreren oppfører seg som en idiot. Rallykjørernes teknikker åpner nye muligheter for å definere bilers bevegelser.

– Dagens elektroniske kontroll-systemer hindrer imidlertid den type kjøring. Men vi tror at det er viktig å utforske denne delen av bilers muligheter for å gjøre en selvkjørende bil så sikker som mulig, forklarte han.

Nå skal jeg gladelig innrømme at jeg ikke aner hva som fulgte etter. De hadde også et program for å gjøre bilen selvkjørende rundt en racer-bane. Heller ikke den har jeg sjekket opp.

Jeg bare nøyer meg med å slå fast at det ser ut som at det var noen som hadde det veldig gøy på Stanford høsten for fire år siden. Kanskje bidro den til en liten bisetning i bilens utviklingshistorie. 

La forresten det også være nevnt: Bridgestone bidro de med. De forpliktet seg til å stille med dekk for hele det dekkspisende forskningsprosjektet!