Kineser på gjennomreise

Aiways er noe av det ferskeste i kinesisk bilindustri. Grunnlagt i februar 2017. I dag har de ferdig bil, flere design- og testsentra (også i USA og Europa), og en helt komplett, flunkende ny fabrikk.

Det virker helt utrolig på en som har vokst opp i klassisk bilmiljø.

De to stifterne har god bilbakgrunn, i likhet med de fleste av deres kolleger. Samuel Fu og Gary Gu står det på visittkortene jeg fikk i Genève for et halvt år siden, men allerede der dukker et av mine typiske Kina-problemer opp.

For første gang jeg traff Fu var han Volvo-sjef i Kina, men på det visittkortet stod det Fu Qiang. Hvordan kunne jeg forstå at det var samme mannen – uten hjelp av ansiktsgjenkjenningsprogram (som sikkert også finnes i Aiways-bilen – den er lastet til ripa med slikt).

Og det samme med hr. Gu, da han var på topp hos SAIC. Den gang het han Gu Feng.

Hvorfor europeiserer de navnene sine hele tiden?

Men de har i hvert fall fått til masse, og de har vært smarte nok til å hente inn kompetente spesialister. På organisasjonskartet finner vi blant annet Roland Gumpert, «chief product officer» og Ken Okuyama, «Chief design consultant»

Gumpert er litt mer på superbilsiden («vi er ikke akkurat der nå») mens Okuyama flyr inn fra Tokyo et par dager hver måned, og ikke bare skal han være med på fremtidige modeller (den neste skal hete U7. VERDENSNYHET, BARE I BILNOGE), han er mentor for alle de unge designerne i selskapet, noe han også er godt egnet til – han har vært leder for bildesign på Art Center i California, og han skal sørge for hele konsernets designuttrykk. Et talent han lærte seg hos Pininfarina.

Hvordan det tekniske er aner jeg ikke, men den plattformen de viste i Genève virker super-proff, og å sitte inni bilen gir inntrykk av omtanke, høy kvalitet og en romfølelse på høyde med biler som koster det doble.

140 kW (kanskje litt mindre), 65 kW kapasitet (er ikke dette begynt å bli standard?) forholdsvis lav vekt som bidrar til høy rekkevidde og 280 cm akselavstand, trenger man egentlig å vite mer i første omgang?

Den har sikkert glimrende kjøreegenskaper…

Det den også har er en markedsplan som er litt annerledes enn flertallet av de nye.

Ingen forhandler selvfølgelig – det er jo standard nå. Og leasing, intet salg. Selvfølgelig må man finne en løsning hvis noen fremdeles vil prøvekjøre, sa Alexander Klose, også tidligere Volvo, nå ansvarlig for Aiways oversjøiske innsats. Men hvordan? Mange muligheter.

Service?

– Bilen er full av sensorer, fabrikken samler alle informasjoner og kan for eksempel planlegge forventede servicebehov, kanskje etter 100.000 kilometer.

Men (og dette er til forandring fra andre startups) disse dataene skal være kundens eiendom og skal kunne stilles til rådighet for alle verksteder, som vil kunne foreta nødvendige inngrep, lovte han, og kanskje uten å vite det bekreftet han dermed også at han var lojal mot EUs Gruppeunntak.

Med andre ord: ingen forhandler og servicekjede, bare ett og ett punkt spredt utover.

Tyskland er et av de markedene de er kommet lengst på. Der knytter de seg opp mot forsikringsselskapet Allianz, som kommer med kranbil og byttebil når (hvis) noe har skjedd, og drar problembiler av sted til det verkstedet du ønsker.

Det jobbes også med å koble seg opp mot et leasing-selskap, siden bilen bare skal leases. (Antydet pris € 400,-/mnd, «avhengig av incitamenter) og en pro forma listepris på ca. € 35.000.

For første gang på en elbil-introduksjon hørte jeg ingen spørre om hengerfeste, men det ble derimot spurt om Norge var et prioritert marked.

– Hvorfor skulle det være det? spurte Klose, nesten som han ikke hadde oppfattet at Norge har oppfunnet elbilen.

Amma Hai svarte litt mer utfyllende. Hun fortalte om en fabrikk med kapasitet på 300.000 biler, inntil seks modeller samtidig, men i første omgang en ganske sakte ramp up, der det meste skulle gå på hjemmemarkedet med salgsstart i september.

Men siden det er hennes jobb å introdusere denne nye merkevaren på det europeiske markedet var det viktig for henne å komme tidlig i gang. Men hvilket marked som ble først ante hun foreløpig ikke. (Tidligere hadde hun en motsatt jobb, introdusere først Audi og deretter Mercedes-Benz på det kinesiske markedet).

– Derfor denne turen, sa hun og pekte på en av ekspedisjonsbilene. – Dette er mitt prosjekt, la hun til og hadde et langt, ganske muntert foredrag om ladebrikke- og ladebetaling-problemer, blant annet i Norge.

– Lading må da bli mer samordnet med tiden, håpet hun.

– Hvorfor AIways?

– På kinesisk kan det bety mange ting, men egentlig: AI på vei. Vi skal være blant de smarteste både i business, produksjon og produkt.

Nå sirkler de seg nedover i Europa – du kan følge den videre ferden deres her, og målet er Frankfurt – akkurat i tide til utstillingen åpner.

– Ja, er ikke det et poeng?

Da dukket et annet element opp som viser friske tanker som blir tenkt annerledes.

– Vi skal da ikke stå på utstillingen, sa Hai overbærende. – Vi skal stå rett foran sentralstasjonen. Dels er det billigere og, forresten, hvem er det egentlig som besøker slike bilutstillinger lenger?