Kontraster hos Mercedes

La oss gjøre unna lokalene først. Mercedes har alltid brukt utstillingsområdets gamle Festhall, men bygget det opp komplett på innsiden slik at man ble fraktet til topps med en lang rulletrapp, og så roterte man seg nedover – etasje for etasje, til man kom ned på gulvet igjen.

Nå var gulvet der fremdeles, men med utrolig mye ledig plass, og rulletrappen var der – men bare opp til andre etasje. Resten av Festhallen lå der uten en eneste kulisse.

En nydelig tak-konstruksjon, nesten som Grand Palais i Paris der bilutstillingene fant sted i gamle dager, og benkeradene hand på veggen – akkurat som de var klare til neste konsert.

Det var en underlig følelse å tre inn i noe som tidligere virket som en overdrevet maktdemonstrasjon.

Så får vi gå løs på den kjedelige, men viktige, presentasjonen.

Mercedes var en ivrig deltaker i det amerikanske Experimental Safety Vehicle-programmet fra tidlig på 70-tallet. Gudene vet hvor mange ESV-er – eksperiment sikkerhetsbiler – de har bygget.

Så har programmet gått over i en helt annen fase, men tidligere i sommer bestemte Mercedes seg for å vise noen av sine nyeste sikkerhetsideer.

De bygget dem inn i en GLE og kalte bilen ESF 2019. PIH og autonomi er noe av oppskriften, men det man virkelig kunne studere var helt nye omgivelser for føreren, simulert dagslys fra solskjermene for eksempel, for å holde føreren mer alert, og airbags montert på de mest bortgjemte steder.

Nye kommunikasjonssystemer mellom bil og omgivelser ble demonstrert, også lyssignaler fra bilen som forteller andre trafikanter hva som er i ferd med å skje og et kjørelys som virket helt fantastisk da det ble demonstrert.

Digitalt lys kaller de det, blendingsfritt og med en oppløsning på mer enn to millioner pixels.

Barneseter og sikkerhetsseler har helt nye konstruksjoner og smarte funksjoner. En rekke nye førerassistentfunksjoner er bygget inn – blant annet en som forteller deg at du hadde beregnet altfor høy fart inn i en sving, og dersom ikke du korrigerte det ville bilen gjøre det for deg.

Dersom det skjedde noe ville en liten robot krype ut av hekken på bilen og plassere varseltrekanten i passende avstand, men det burde jo ikke skje noe, for autonom bremsing er bygget ut med imponerende egenskaper.

Listen er lang og imponerende, men sammenlignet med for eksempel Vision EQS blir det selvfølgelig fort et gjesp av slikt.

For her hadde Mercedes også sin visjon om en batterielektrisk S-Klasse.

Forbausende forsiktig i linjeføringen – ikke noe av det overdrevet luksuriøse som Gorden Wagener og hans designere har boltret seg med (skrekk og gru) de siste årene.

Denne bilen skriker «elegant».

Den skriver vel egentlig også produksjonsklar om et år eller to. Her den står er den bygd på den rene batteriplattformen som de kaller MEA – en svært avansert konstruksjon i stål, aluminium og karbon. En plattform som kommer til å være basis for de aller fleste av de «mer enn ti helektriske» bilene den nye Mercedes-Benz sjefen, Ola Källenius, lovte oss innen 2022.

Blant dem hører også en Maybach som skal rett i strupen på en elektrisk Rolls-Royce.

Nå kan man selvfølgelig spørre om et par tonn og ganske mange kvadratmeter og 470 hester er det Greenpeace og andre demonstranter spør etter utenfor inngangene til utstillingen. Men det er selvfølgelig ganske mange andre der ut som kan tenke seg en slik bil.

Spesielt når den inneholder såpass mange andre finesser som de vi finner her.

De fleste er nyttige, kjøreassistent-systemene for eksempel, men det er jommen mye bra på den dekorative siden her også. To farge-lakken, med lysende LED-bånd langs skulderen, for eksempel. Eller 188 små LED-er foran til å «bygge» en helt ny grill. Eller 229 tilsvarende bak som dekorerer hekken på måter du aldri har sett før.

Til sammen 940 individuelle LED-er er med på å gjøre party tricks på denne bilen.

I den seriøse enden kan vi selvfølgelig nevne at plattformen kan romme inntil 100 kWt og at den kan lades med 350 kW.

Et nydelig interiør som nok også kan gli rett over til produksjons-nivå, og et dashbord som er litt mindre storskjerm-preget enn det vi har blitt vant til i det siste.

En motor i hver ende og en toppfort som er begrenset til 200 km/t er nok også elementer og egenskaper som blir tatt med inn i produksjonsversjonen.

Og heldigvis er denne plattformen skalerbar, så vi kan sikkert vente oss like avanserte, og vakre, skapninger med mer akseptable dimensjoner før det har gått altfor lang tid.

Men at Mercedes samtidig tør vise frem sin EQC (som jeg fremdeles bare har sett i 400-utgaven) er nesten utrolig. Den virker fullstendig steinalder, både ute og inni, sammenlignet med denne.