Kinesisk konsept – fra Kina!

Jeg vet ikke hvor mange kinesiske fabrikker som har fått nye designavdelinger i Torino-området de siste årene.

Noen har kanskje plassert designerne andre steder, men stort sett har de alle reist til de små håndverksbedriftene i Piemonte når de skulle få bygget drømmeforslagene sine.

På Frankfurt-utstillingen møtte vi faktisk en som har tatt opp konkurransen.

Det er ikke mange dager siden jeg fortalte om en ny bekjent – en prototype-bygger i Japan. Selvfølgelig har jeg forstått at det må finnes tilsvarende i Kina, men jeg har ikke truffet noen før nå.

I en av de industri-pregede hallene på messeområdet i Frankfurt sto det noe ganske underlig og rødt.

Linjene var utvilsomt kinesiske – jeg vet ikke helt hvordan jeg skal definere stilen, men det er akkurat som du ser linjer fra de kinesiske løvene i disse bilene.

Det er noen kurver og overflater og proporsjoner du ikke helt kjenner fra andre steder.

Dessuten hadde denne bilen tre lysende øyne foran i grillen – et slags misfoster av en snill drage?

Det hele kom i hvert fall San Yuan – ikke en katolsk helgen eller en øy i Karibien, men et selskap som faktisk var kinesisk, riktignok fra «det andre Kina», Taiwan. Derfor kan det nok ta en stund for fabrikkene på fastlands-Kina renner ned dørene her. Politisk er dette fremdeles ganske følsomt.

Det de driver med er «Totale Produkt Løsninger», de jobber med alt fra markedsundersøkelser, via design og konstruksjon til modellbygging og småskalaproduksjon.

Toyotas Yaris var de sterkt involvert i, Suzuki SX4 og Swift også, og de hjelper China Motor (Mitsubishi Taiwan) med produksjon.

Men det er vel også i dette navnet vi sporer selskapets begrensninger.

Det er bilindustrien i Taiwan som er deres målgruppe. Og den er ikke stor.

Det var derfor de viste seg i Frankfurt, fortalte de jeg møtte der, som var omtrent like utadvendte som hjemmesiden deres.

De visste de kunne konkurrere på pris, de kunne fortelle om vegg-til-vegg verktøy og utstyr av det mest moderne slaget, og nå ønsket de å vise frem i praksis hva de kunne gjøre.

Jeg har en følelse av at bilen som sto der var såpass underlig at det kanskje ikke var den som ville generere enorm interesse fra potensielle kunder.

Eller kanskje kundene ville komme, nettopp fordi designdelen av virksomheten til San Yuan i hvert fall ikke ville skape noen konkurranse.

Det lille jeg la merke til med den bilen de hadde tatt med seg var at den var skikkelig bygget. Nydelig finish på overflaten, og deler som var festet sammen satt som støpt.

Innvendig så det hele enda underligere ut. Jeg fikk amerikanske femti-talls biler assosiasjoner – det var kanskje like greit at det ikke var designavdelingen deres de forsøkte å fremheve.

Men det var en annen detalj her også som gjør garvede kynikere litt betenkte.

I en stor brosjyre, og på hjemmesiden, har de en velprodusert tidslinje-historikk som starter i 1984 – hele 35 år siden – og ender i 2012. 7 år siden. Det ser altså ut til at det ikke har skjedd noen verdens ting siden. Da virker det hele litt rart.

Skal vi si det slik: Det ser ut som om Torino kommer til å beholde prototype-industrien sin noen år til, i hvert fall uten store trusler fra Taiwan.