Avvikere fra Mitsubishi

Den første er en åpen, men ikke veldig åpen, to-seter. MI-TECH heter den, og TECH-biten referer åpenbart til driv-systemet.

Den blir beskrevet som en krysning mellom Mazdas MX-5 i RF-utgaven og den forrige generasjon Land Rover Defender.

Drivlinjen er også noe du ikke finner hver dag. En turbin som driver en generator som mater et elektrisk firehjulsdrift-system.

De to spiral-tennene du finner på hekken skal åpenbart symbolisere turbin-opplegget.

Turbinen skal kunne være i funksjon hele dagen, slik at det produseres en slags serie-hybrid virksomhet her.

Hvert hjul har sin egen elmotor og skikkelig Active Yaw Control, et annet navn på Torque Vectoring – eller smart fordeling av dreiemomentet da. Alle som fremdeles har et gram av EVO-entusiasme tilbake, vil vite hva vi snakker om her.

Derimot melder jeg meg helt ut når det blir snakk om Mitsubishis siste generasjon ADAS-funksjoner.

Jeg håper det er greit for deg – kanskje du vet det?

Men en AR-frontrute høres gøy ut.

Denne er imidlertid ikke Mitsubishis eneste. De kommer nemlig med sin Super Height K-Wagon også.

Du behøver nesten ikke se bilder for å vite hva dette er.

En smal, Kei-størrelse, minibil som er høyere enn vanlig. Mye høyere. Superhøy.

Som du vil se av forhånds-omtalene fra Tokyo er det flere enn vanlig firkantede bokser denne gang, og det morsomme er at selv en så fundamental form som en kube går det an å gi helt spesiell personlighet.

Du forveksler ikke Super Height K-Wagon med noen av de andre.

Kall den gjerne en SUV, men da går du glipp av hele poenget som ganske enkelt er en maksimal utnyttelse av gitte mål.

Motorens mål er også gitt. Ikke over 660 kubikk. I dette tilfellet, sannsynligvis med 63 hester fra tre sylindre.

Hvorfor er det stort sett bare Tokyo som får gleden av slike geniale transportmidler? I Oslo er det mer stas med 14 kvadratmeter og 3 tonn – forutsatt at de er elektriske!