Bare se, men ikke røre

Utvilsomt Mazda forfra – med en begrenset grill, men tydelig Mazda logo og med lykter som bruker Mazdas LED-språk.

Fra siden har den en helt egen personlighet – hovedinntrykket er coupé, men samtidig står den ganske høyt på 18-tommers hjulene og den har en C-stolpe som forteller om en bil med edge.

Åpner du dørene, bakdørene er i3-oppskrift – det er med andre ord flatterende for en aftenkjolekledd, med anklene først, å åle seg ut fra dette baksetet. Og når alle er åpnet i nesten 90 grader ut fra karosseriet, har du Rolls-assosiasjoner i et par sekunder før du oppdager at dette er tross alt bare firemeterogførti langt.

Interiøret er ulikt tidligere Mazda-modeller, og selv om jeg ikke har prøvd dem er jeg sikker på at jeg fremdeles foretrekker å regulere inneklimaet med brytere i stedet for fra en berøringsskjerm dypt der nede.

Men det er kanskje krav til minst tre skjermer nå?

Tick den boksen også.

Pluss heddøpp display!

Fiffig finte er imidlertid innslag av kork inne i bilen (interiøret har selvfølgelig både vegan og gjenbruk-gener hele veien gjennom). Kork er et nydelig materiale (sjekk et av armbåndsurene fra Bottega Veneta), men her skal det også minne oss om at for 100 år siden var Mazda en lokal korkleverandør.

Og bakfra?

Cross-over-type støtfanger, en linje over registreringsskiltet som krummer seg ned i ytterkantene og som antyder en bredde mye større enn virkelighetens enmeterogåtti, tydelig Mazda-signatur i lysene igjen og en spoiler over bakruta som presiserer coupé-preget.

Jeg aner ikke hvor denne er tegnet. Europa, California eller Japan – men vellykket.

Bortsett fra at det er ikke noe her som roper høyt at dette er en smart elbil. Her har man også en helt ny plattform – men å kaste seg uti det og utnytte mulighetene den nye arkitekturen har gitt dem, har ikke designerne våget.

Mekanisk – hvis vi kan kalle det det når det gjelder drivlinjen – har vi vært gjennom det meste før i fjorårets prøvekjøring av de samme spesifikasjonene, men i et CX-30 skall.

Hvordan det oppfører seg i denne innpakningen, og hvordan de endelige spesifikasjonene vil bli, aner vel ingen. Bare en slik forholdsvis kritisk detalj som vekten forblir ukjent – i hvert fall frem til Genève-utstillingen om noen uker.

La oss nøye oss med: 105 kW, 265 Nm, 35,5 kWt, og cirka 200 kilometer rekkevidde.

Men en annen del av spesifikasjonslisten er heldigvis klar, prisen!

For det importøren kaller First Edition (masse utstyr og en kilometer lang liste med assistentsystemer) pluss en hjemmelader, skal de ha kr 259.900. Det er inkludert levering av bilen og montering av stasjonen.

Når jeg sier verdt alle penga er det fordi jeg sammenligner den, utseendemessig, med en ex-forbrenningsmotor-nå-elbil i det samme prisnivået.

Utført i en av de smarte tre-fargekombinasjonene står den der som en parisisk nymanikurert negl i forhold til en solid arbeidsnevenegl fra Neubrandenburg.

La det være nevnt at med tiden kommer denne med en liten rotasjonsmotor som rekkeviddeforlenger. Ingen spesifikasjoner er kjent, men også denne burde bli så mager at den blir en null-avgiftsbil (men selvfølgelig med moms).

Hvor interessant den blir for Norge aner jeg ikke, men for resten av Europa må den være en drøm. En kompakt batterielektrisk bil med stil men uten rekkeviddeangst.

La meg også ta med at Mazda imponerer meg stadig med sine typiske left-field originale løsninger.

Her hadde de altså fått denne håndbygde utstillingsjuvelen til Norge, midt mellom EU-debuten på utstillingen i Brussel og stor-Europadebuten i Genève.

Og først hadde de et lite pressearrangement, så et stort forhandlerjippo og deretter to dager med kundeforestilling. Der kundene fikk lov til å gå rundt bilen, og titte inni – og til nød lukte litt på den, men ikke mer.

Dette var et åpenbart tilfelle av hennaåppådynagutt - gammelt råd fra Wesensteen.

Som ekstrautstyr til publikums-presentasjonene hadde de i tillegg til bilen hentet danske Jakob Rukov. Han presenterte seg selv og sine produkter for begeistrede tilhørere (journalistene gikk imidlertid glipp av ham).

Han dyrker et par tonn gresshopper i året i containere litt nord for København. De mates med avfallsmat og gjøres om til forskjellige former for mat. Også som snacks i hel figur – han hadde med noen på pinner. Pluss Bug-kjeks.

Gikk ned på høykant, og helt sentral til hovedbudskapet som Mazda-sjef Karianne Westby hamret inn: bærekraft.

Et budskap der Rukov ga meg et ekstra poeng til selskapsliv-bruk.

«Dersom den typiske syklisten, frem og tilbake til jobben, så spiste sen biff for å kompensere for kalori-tapet, kunne han like godt kjørt bensinbil – og latt vær’ det røde kjøttet».

Kanskje ikke det budskapet en elbilintroduksjon var ment å få frem, men «dropp kua, og du kan fortsette med bil, båt og fly».

Kanskje ikke helt korrekt, men A): bærekraft er ikke enkelt, B): uansett hva man gjør så blir det gæærnt, C): gresshoppe smaker godt og D): stol på Mazda, de greier å gjøre det både annerledes og bra.

Og – hvis du lurer – vår prøvekjøring blir ut mot sommeren en gang, og de første bilene leveres i september.