Bentleys rasjonerte Bacalar

Det skal bli spennende å se om alle de begrenset-opplag-bilene som har dukket opp de siste årene kommer til å holde verdien sin.

En populær konspirasjonsteori går på at fabrikkene allierer seg med solide kunder som så avtar et av disse eksklusive produktene til en vanvittig pris som du og jeg blir fortalt er 5,5 millioner pund.

Virkeligheten er imidlertid 2,3 millioner, som fabrikken allikevel har en meget god margin på.

Så er teorien at om seks år slipper du bilen din på en auksjon og får dine 5,5 millioner pluss 35 %.

Fabrikken har tjent, du har tjent, en eller annen tulling tror han skal få enda mer for den om tre år – og, det viktigste, fabrikken har opprettholdt et image som luksusprodusent for de utvalgte.

Jeg sier ikke at dette gjelder Bentleys nye Bacalar – skreddersydd av karosseriveteranen Mulliner. Det er mulig at det er 12 personer som har lempet over halvannen million hver.

Pund.

Pluss extras.

Bilen er i bunn og grunn en Continental GT Convertible, med ganske mange detaljer fra 100-års modellen EXP 100 GT. Blant annet kommer den karakterløse grillen derfra.

Det skal den ha, dette er en kompromissløs to-seter. Der du ellers kunne være fristet til å gjemme noen som du skulle smugle gjennom Muren (for 35 år siden), er det nå fullt av skreddersydd bagasje.

Det er også mulig det stemmer når de sier at ikke en eneste karosseriplate fra Conti er uendret – disse bilene er unike. Det eneste som er felles med produksjonsmodellen er dørhåndtakene som skal stemme med key-less systemet.

Litt hard core-imponerende er det også at det ikke finnes antydning av paraply-muligheter her. Vi kan kanskje gå ut fra at eieren har en annen bil han kan ta ut hvis det er spådd lettere overskyet.

Skjønt det med kofferter tyder jo på mer enn 50 kilometer per tur.

Chassis-messig virker det ikke som det er gjort noe – selv om det må være et par kilo mindre i spill her. Riktignok snakkes det om 20 mm bredere sporvidde – men det høres ut som litt feitere felger.

Motoren er massert også, her har vi 650 hk – 24 mer enn i originalen, og en Nm eller to mer.

Det er mulig jeg skal være imponert, men jeg skjønner ikke hvorfor. Ikke klarer jeg å følge Darren Day heller, når han sier at han ble inspirert av Birkins Blower Bentley fra 1929 da han designet interiøret her.

Jeg tror de skikkelige Bentley Boys hadde bedt Day sende de 5.500 år gamle plankene tilbake i skauen og hadde valgt ull og tweed fra grensen mot Skottland til helt andre formål.

Og sist jeg så dashbordet på en av de klassiske før-Rolls-Royce Bentleyene var klokkene ganske langt fra å ha skiver som hadde den mørke blå overflaten som skal gi deg innrykk av den sjøen bilen er oppkalt etter.

Jeg visste ikke det heller, verken at Bentayga er noe fjellaktig i Spania eller at Bacalar er en innsjø i Mexico.

Imponert?

Ikke veldig.

Dessuten gir den fronten med en vanvittig lyst til å gjespe!