Ford Focus ST: Dyr moro

Først publisert i bladet Bil 10-2019.

280 hk. På forhjulene. Ford strakk strikken litt langt da de konstruerte helt nye Ford Focus ST. Jeg syntes det ble litt mye av det gode allerede forrige gang ST-en kom, med mer moderate 250 hk under panseret.

Jeg vil ikke si at frykten er ubegrunnet, for når man gir litt på merker man fort det som kalles «torquesteer», at bilen blir litt uregjerlig, i alle fall hvis man ikke er 100 prosent konsentrert. Mye vekt og krefter på forhjulene trenger nemlig litt tilvenning, for ellers kan det fort bli dyre forsikringsoppgjør.

Men Ford er kjent for gode kjøreegenskaper. I så måte innfrir Focus ST til fulle. Det er på småveiene den er i sitt ess, men faktisk er lillebror Fiesta ST, til en brøkdel av prisen, vel så morsom når svingene kommer tett. Focus-en er heller ikke like stivt satt opp som tidligere, selv om man absolutt merker enhver form for ujevnheter i veibanen.

For 12.500 kroner ekstra får du ST performance pakke, som blant annet inkluderer launch control (hvis du tør) og adaptivt understell.

Topp girkasse
Styringen er kontant (men rattet er litt for stort) og girkassen presis. Focus ST er utstyrt med noe så sjeldent som en sekstrinns manuell kasse. Ære være Ford for det, for i en sportslig bil som skal kjøres aktivt kan det naturligvis være et pluss å sjalte selv.

Når det er sagtm kan du nesten kjøre Focus som en bil med automat. Jeg har sjelden vært borti en så fleksibel girkasse, hvor nesten ethvert gir kan fungere i nær sagt hvilken som helst hastighet. Krefter har du som regel nok av uansett, selv på svært lave turtall. Det blir fort til at man glemmer å gire, men man får en påminnelse i head up-displayet, som i Ford-en er av det billige slaget i form av en liten, løs plastplate.

Bak rattet har man det omtrent som i en hvilken som helst Focus. Den store oppgraderingen er sportssetene hvor du sitter som støpt. Hvorfor sitte høyt når du kan sitte lavt, sier jeg. I Focus ST sitter du nærmest på asfalten, slik du skal gjøre i en bil med sportsbil-ambisjoner.

Det står respekt av prestasjonene - 0-100 km/t tar 5,8 sekunder, mens toppfarten er begrenset til 250 km/t. Man blir med andre ord ingen sinke på Autobahn, hvor en alminnelig tysker kan få dratt på uten at bilen koster skjorta.

At Ford har klistret ST-emblemer på en dieselutgave er mer uforståelig. Nå har jeg riktignok ikke kjørt siste generasjon diesel-ST, men det smaker ikke akkurat av sportslighet av 190 hk og 0-100 km/t-tider på 7,6 sekunder. Vel og merke sparer du rundt 100.000 kroner på å velge diesel fremfor bensin, men for meg blir det feil.

Over 600.000 kroner
Det leder oss over på Focus STs store utfordring; prisen. Bensinutgaven starter på 546.000 kroner, mens testbilen koster 615.500 kroner. I den prisklassen er det mange alternativer, for eksempel Golf GTI og R med henholdsvis 245 og 300 hk. ST-en legger seg midt imellom disse i pris.

Er du ute etter en hardcore sporty kompakt-Ford, kommer du ikke utenom RS, som foreløpig ikke er lansert i siste utgave. I stedet for å blakke deg ved å kjøpe en ny ST, kan du like gjerne sikre deg en pent brukt RS med 4x4 og 350 hk.

Focus ST ser ganske tøff ut, selv i en litt kjedelig Performance-blåfarge som testbilen. Den har noen designelementer som skiller den fra røkla. Dessuten har den lydbildet den fortjener, en lett murring fra 2,3-literen som avslører for de som er litt bilinteresserte at det ikke akkurat er en 1,0-liters EcoBoost under panseret.

Alt i alt gjør Focus ST en god figur, jeg skulle bare ønske den var litt billigere slik at den blir et reelt alternativ for flere.

Fakta Ford Focus ST

LIKER:

• Design, seter, girkassen

LIKER IKKE:

• Pris, «torquesteer»

​

​OBS!
Prisene i testen var gyldige da bladet ble produsert. Du finner alltid oppdaterte priser i vår nybildatabase