Solstrålen

Først publisert i bladet Bil 10-2019.

Mercedes-Benz kom i 2013 med det de kalte en coupé-versjon av A-klasse, kalt CLA. Vi snakker om en firedørs-variant som i gamle dager ville ha vært en «sedan». Bilen ble vel strengt tatt aldri noen hit i Norge, selv ikke som stasjonsvogn, eller Shooting Brake som Mercedes-Benz ynder å kalle det.

Nå er en ny generasjon på veien. I påvente av at Shooting Brake-utgaven skal komme til landet, har vi prøvekjørt «coupeen», fortsatt firedørs.

CLS Light
Første gang jeg så nye CLA på veien var jeg litt i tvil om hvilken modell det var snakk om. På avstand, bakfra, minnet den umiskjennelig på store, lekre CLS. Det var noe med fasongen og lyktene som gjorde meg forvirret. Tett på ser man selvfølgelig forskjell, og fra siden er man aldri i tvil.

Men at minstemann har fått designelementer fra storebror må anses som et stort komplement. Det var kanskje også det største ankepunktet mot første generasjon CLA, både Coupé og Shooting Brake, det var noe som skurret med bakenden på bilen. Nå har Mercedes-en blitt lekker.

At testbilen var gul som solen, faktisk Sun Yellow, gjorde nok sitt til at «min» testbil fikk litt ekstra oppmerksomhet. Det er en bil man snur seg etter. Noen tror kanskje at det er en AMG-variant, vi har tidligere kjørt A35 i samme oppsiktsvekkende farge, men de ble nok litt skuffet da emblemet på bakluken sladret om at det bare var en CLA 200.

Sikker sparebøsse
CLA 200 betyr at den er utstyrt med en bensinmotor på 165 hk. Det er ikke akkurat noen kruttønne, men den fungerer helt greit til formålet. Maksimalt dreiemoment er på 250Nm. Sprinten 0-100 km/t tar 8,2 sekunder.

Jeg kjørte ingen avanserte forbruksmålinger da jeg prøvekjørte bilen, men kjørecomputeren avslørte et snittforbruk ned på 0,5-tallet etter en strekning på rundt 80 km, hvorav rundt halvparten var i motorveihastigheter. Det er imponerende.

Tyskerne har puttet mye sikkerhetsutstyr inn i CLA, som aktiv filholder og «Active Brake Assist». Vi skvatt minst tre ganger i løpet av noen dager ved at bilen trodde den var på kollisjonskurs med bilen i nabofilen eller at den var i ferd med å kjøre i grøfta. Da nærmest spretter bilen sidelengs, selv uten umiddelbar kollisjonsfare.

Komfortnivået i CLA var høyere enn ventet. Småbiler kan gjerne føles litt «stumpe», men testbilen, som var utstyrt med justerbart understell, føles som en større bil enn den er. Med tanke på at det er kompaktmodellen A-klasse bilen er bygget på, er også kupeen og bagasjerommet relativt romslig. Dette er på 460 liter.

Dreis på interiøret
Jeg innrømmer det gjerne, jeg har sansen for Mercedes-Benz' nyere dashborddesign, som nå er på plass i de fleste Mercedes-modellene. Det er lekkert og funksjonelt. CLA har naturligvis arvet dashbordet fra «donoren» A-klasse. Det elektroniske displayet kan skreddersys førerens preferanser. Ønsker du en sentral plassering av for eksempel kartet, så får du det. Testbilen var dessuten utstyrt med et glimrende headup display.

Mercedes-Benz er stolte av MBUX, det vil si grensesnittet som skal gjøre det mulig for føreren å fortelle bilen hva den skal gjøre, som å endre radiokanal, skifte farge på ambiente-belysningen, skru opp og ned varmen osv. Det fungerte måtelig bra. Litt fintuning må nok til for at det skal bli mer enn en gimmick.

For dyr
Markedet for små «sedaner» er imidlertid begrenset i Norge, i alle fall dersom man ser bort ifra «taxfree»-variantene med EV-skilter.

Prisen er nok det største ankepunktet mot CLA. Den velutstyrte testbilen har en prislapp på 631.000 kroner. Da er det mer attraktivt for mange å for eksempel kjøpe en Tesla Model 3 som fort koster 150.000-200.000 kroner mindre, men som har ytelser som går langt utenpå Mercedes-en.

LIKER:

• Design
• Dashbord

LIKER IKKE:

• Stiv pris
• Nervøse sikkerhetssystem

OBS!
Prisene i testen var gyldige da bladet ble produsert. Du finner alltid oppdaterte priser i vår nybildatabase