Morgan Three Wheeler
Morgan Three Wheeler
Morgan Three Wheeler
Morgan Three Wheeler

Morgan tilbake til røttene

Ingen har vel kjørt mer trehjuling enn Jon Winding-Sørensen. Gjett om han ønsker Morgan tilbake til der det hele startet.

Publisert Sist oppdatert

Hvis vi definerer en trehjuling som en trehjuling, og ikke som en motorsykkel med sidevogn, tror jeg ingen har kjørt mer trehjuling enn meg i Norge.

Den Røde Rotta var overalt, på Sierra-lansering i Italia, kjørte sammen med Bugatti type 35 på Targa Florio-løypa på Sicilia, den var over Brennerpasset i elendig sluddvær i februar, opp hele den svenske østkysten, Norge rundt et par ganger, og den var daglig-bil i Oslo-området i mange år.

Med en Moto Guzzi V2 motor med enormt dreiemoment og med bare litt mer enn ikkeno vekt, gikk den som en rakett.

Den var fantastisk stabil med tyngdepunktet langt foran og helt nede i bakken, den var verdens mest presise styrer, og bare du så på de enorme skivene foran, så sto den bom stille.

Fantastisk kjøretøy – samtidig som den så fantastisk ut. Nøyaktig nom en gammel Morgan.

Problemet var bare det at folk visste ikke lenger hvordan en gammel Morgan så ut. Det har imidlertid Morgan endelig bestemt seg for å gjøre noe med.

Lang historie
Det er mer enn 100 år siden gamle Harry Morgan kom med sin første bil. En enkel trehjuling, ukomplisert, billig og med plass for en mindre familie. Helt frem til den siste trehjulingen forlot fabrikken i Malvern Link i 1953, var det bygget rundt 30.000 slike.

I dag er de svært etterspurte, med sine Jap eller Matchless motorer, og etter en lengre tur i en slik som tilhørte den gang Morgan-importør Halland, skjønner jeg hvorfor.

Med gassen styrt fra en hendel på rattet akselererte den kraftig når man svingte til høyre, mens motoren kuttet ut når man svingte til venstre. Det var ikke bare en fysisk, men også en mental prestasjon å kjøre den korrekt.

Morgans modeller ble fremstilt på lisens flere steder, og de hentet ofte premier i de store voiturette-løpene.

Opp av asken
Nå er det vel ikke for å gjenoppfriske gamle dagers sportsprestasjoner at fabrikken igjen skal komme med en serie trehjulinger. Det er nok heller fordi de har sett at deres kunder sier ja takk til omtrent hva som helst, bare det smaker av gammel-ny Morgan.

Denne gangen tror jeg ikke bare de vil si ja takk, de vil trampe hverandre ned i køen for å komme først.

Se bare på bildene: den ser jo helt fantastisk ut. Makan finnes ikke. Super kan vi være enige om at den er, men Super-hva?

Spiller ingen rolle. Her er det en fet Harley-motor, selvfølgelig på tvers foran, som skal dra ca. 500 kg gjennom en femtrinns Mazda girkasse.

Skikkelig ramme, med veltebøyler og et klassisk ”bullet” karosseri sammen med de helt riktig smale hjulene og sykkelskjermene med lykter som henger på, og utvendig eksos – det hele er et perfekt bilde av en ekte trehjuls Morgan slik den hadde vært hvis de hadde fortsatt å utvikle den videre fra 1953.

De første er fremdeles ikke bygd, men fabrikken regner med omtrent 175 km/t i toppfart.

Egen erfaring forteller at som fart, med alt åpent i alle retninger og så lavt i setet at man uten problem sneiper røyken i asfalten, er 175 VELDIG fort.

0-100 på 4,5 er også morsomt, ikke minst fordi den Porschen du da etterlater, ikke tror sine egne øyne når han begynner å telle bakhjul.

Jeg tror jeg kommer til å jobbe litt for å få en tidlig prøvekjøring i en av disse.

Powered by Labrador CMS