The good, the bad and the ugly

Først publisert i Bil 1-2012.

Kompakt-SUV – smak på navnet og spytt ut. Det er noe merkelig feil med hele uttrykket.

Dette er biler som later som om de er i slekt med Land Rover Defender og Mercedes-Benz Geländewagen. Det blir litt som å påberope deg Holmenkollmedaljen, mens du egentlig er innehaver av Holmenkollskien i lettmetall.

Dette nummerets testbiler er mer morsomme enn nødvendige, men kjære vene, vi elsker jo biler. BMW og Audi er godt etablerte i dette segmentet allerede.

De har SUVer og crossovere til ethvert behov, tenkelig eller utenkelig. For Range Rover er dette upløyd mark. Riktignok har man drevet research med svært varierende kvalitet via Land Rover Freelander. Men dette er mer på alvor enn noen gang.

Dette er trolig den klassen der du betaler mest for minst bil. Biler som er skreddersydd for velsituerte nordmenn som sitter godt polstret inne i finansboblen, der det nærmeste de kommer en gresk tragedie er at moussakaen leveres i pulverform.

Dette er biler som appellerer til folk pluss 45 og som har penger til å oppgradere seg fra noe mindre premiumaktige SUVer som Tiguan og CR-V.

Ikke er de spesielt praktiske, form har i stor grad gått foran funksjon og alle tre har desidert høyest fokus på de to som sitter foran.

Designperle

Vi må bare få det unna først som sist. Det er ikke noen tvil om hvilken av disse bilene som i størst grad appellerer til eiebegjæret, bare man ser bilen på 25 meter avstand.

Range Rover har designet det som fremstår som den tøffeste bilen i dette tusenåret. Produksjonsbilen er så tett på konseptbilene at det er en fryd.

Til tross for at den er bilen med desidert kortest akselavstand, ser den gedigen ut på nært hold. Det tøffe ansiktet kombinert med den kileformede fasongen som forsterkes av den store takspoileren og den lave bakruta, bidrar til å gjøre den tøff fra alle vinkler. 20-tommers hjul er jo heller ikke feil, i hvert fall ikke så lenge vi fortsatt holder oss utenfor bilen.

Designmessig har BMW X1 aldri vært helt der oppe med mange av de andre bilene som har kommet fra guttene i München. Faktisk har den mer til felles med en bil som Audi A4 Allroad. Man har dempet det ekstreme litt hos BMW de siste årene.

Det er ingen tvil om at det har fungert bra for salget, selv om det ikke gjør at bilen står ut spesielt mye. Den er en perfekt bil for BMWs 3-seriekunder som ønsker å sitte høyere, eller ha hårfint bedre fremkommelighet.

Den siste bilen i trekløveret er Q3, siste blad på stammen av Q-biler fra Audi. Ved første øyekast er den brålik storebror Q5. Det har sikkert sine fordeler, men det bidrar til å anonymisere den litt i gatebildet.

En annen ting er at særlig bakfra kan den se ut som en A1 på stylter. Designen på bakluka er ikke noen vinner – litt pussig at man ikke har valgt å dra den litt lenger ut, både for plass og proporsjoner.

Jeg sitter med en liten mistanke om at vi ville smilt litt av bilen om den hadde kommet fra Korea, men at ringene redder æren her. Samtidig – det kan være en grunn til at jeg ikke designer biler…

Det er noe med utstålingen til Q3 og X1 som roper «konebil på vestkanten», men når vi oppsummerer salgstallene mot slutten av året, vil vi nok oppdage at det delvis skyldes fordommer.

Evoque er nok mer macho, selv om den også kommer til å bli kjøpt og kjørt av begge kjønn.

LES VIDERE:
- Del 2
- Del 3
- Konklusjon
- Testvurdering og poeng Audi Q3
- Testvurdering og poeng BMW X1
- Testvurdering og poeng Range Rover Evoque