Bugatti fra en annen vinkel
Molsheim er fremdeles full av konkrete Bugatti-minner. Dette er gjestehuset han bygget for sine prominente kunder
Bugatti fra en annen vinkel
Og her har vi parkert foran en av Bugattis mange staller
Bugatti fra en annen vinkel

Bugatti fra en annen vinkel

Bugatti fra en annen vinkel

Bugatti fra en annen vinkel
Det finnes flere Bugatti-organisasjoner i byen.
Bugatti fra en annen vinkel
Etter at VW nystartet Bugatti-virksomheten satte de også opp en mengde turistinfo rundt i området.
Bugatti fra en annen vinkel
Utsikt fra trappen der fotoutstillingen var hengt opp. Typisk småby i Alsace.
Bugatti fra en annen vinkel
Molsheim slik den så ut i 1915, 6 år etter at Bugatti startet sin fabrikk der. Byen var tysk frem til 1919.
Bugatti fra en annen vinkel
Molsheim i dag, omtrent fra samme vinkel
Bugatti fra en annen vinkel
Trafikkork i Molsheim, tidlig 60-tall
Bugatti fra en annen vinkel

Bugatti fra en annen vinkel

Bugatti fra en annen vinkel
Et av de tidligste bildene på utstillingen
Bugatti fra en annen vinkel
Sjefen selv
Bugatti fra en annen vinkel
En tidlig og lokal Bugatti-kunde. Type 13. 1914
Bugatti fra en annen vinkel
Fra et av Bugatti-anleggene som ikke lå i Molsheim.
Bugatti fra en annen vinkel
Det samme anlegget - uten biler
Bugatti fra en annen vinkel

Bugatti fra en annen vinkel

Bugatti fra en annen vinkel
I 1950 ble de eldste gjenlevende arbeiderne samlet
Bugatti fra en annen vinkel
Her er vi i 1981 med noen av de eldste Bugatti-ansatte
Bugatti fra en annen vinkel
I den lokale Bugatti-foreningen finner vi fremdeles mange med fedre eller bestefedre eller oldefedre som jobbet hos Bugatti. Og som fremdeles har minner derfra.
Bugatti fra en annen vinkel

Bugatti fra en annen vinkel

Bugatti fra en annen vinkel

Bugatti fra en annen vinkel
Jean Bugatti, sønn, tegnet en rekke av de vakreste karosseriene
Bugatti fra en annen vinkel

Bugatti fra en annen vinkel

Bugatti fra en annen vinkel
Tt forsøk på et etterkrigsprosjekt
Bugatti fra en annen vinkel
En av krampetrekningene fra 50-årene
Bugatti fra en annen vinkel
Forslag til en 12-sylindret superbil fra 1963
Bugatti fra en annen vinkel

Bugatti fra en annen vinkel

Bugatti fra en annen vinkel

Bugatti fra en annen vinkel

Bugatti fra en annen vinkel

Bugatti fra en annen vinkel

Bugatti fra en annen vinkel

Bugatti fra en annen vinkel

Bugatti fra en annen vinkel
En tidlig racinginnsats med Type 13. 1920
Bugatti fra en annen vinkel

Bugatti fra en annen vinkel
Et tog av Type 13, fra 1912
Bugatti fra en annen vinkel
Og her er slottet Volkswagen nå har restaurert
Bugatti fra en annen vinkel
Bugatti-gaten er en kjedelig villa-gate uten noe forbindelse med mannen selv.
Bugatti fra en annen vinkel
Bugatti Royale-plassen er litt parkeringsplass ....
Bugatti fra en annen vinkel
... og litt bussholdeplass
Bugatti fra en annen vinkel
Ettores bror har i hvert faall fått navnet sitt på en stor skole i byen
Bugatti fra en annen vinkel
Og en av Bugattis nærmeste medarbeidere har fått en skikkelig gate i sentrum oppkalt etter seg
Bugatti fra en annen vinkel
Rusle gjennom byen og drømme om hva som kanskje befinner seg bak en slik bort
Bugatti fra en annen vinkel
Kanskje finner vi gammelt Bugatti-chassis som har sover der i 30 år. Dream on.
Bugatti fra en annen vinkel
Høst-takkefest-traktor
Bugatti fra en annen vinkel
Molsheimboerne er Bugatti-stolte. Kanskje i overkant nå og da
Bugatti fra en annen vinkel

Bugatti fra en annen vinkel

Bugatti fra en annen vinkel
Den lokale Fondation Bugatti har innredent et beskjedent lite lokalt museum
Bugatti fra en annen vinkel
Det første man ser når man kommer inn i Buatti-avdelingen er en Type 49 motor fra 1930.
Bugatti fra en annen vinkel

Bugatti fra en annen vinkel
Så dukker det opp en Type 35 fra 1926
Bugatti fra en annen vinkel
Og ved siden av står det en Type 57 med Stelvio-type karosseri fra 1936
Bugatti fra en annen vinkel
Den tredje bilen er det første eksemplet på hestesko-fronten. På en Type 13.
Bugatti fra en annen vinkel
Bugattis aller tidligste biler hadde enda ikke fått den karakteristiske fronten som lever helt til i dag.
Bugatti fra en annen vinkel
Gangloff, en lokal karosseriprodusent, var hoffleverandør til Bugatti.
Bugatti fra en annen vinkel
Idyll i Molsheim
Bugatti fra en annen vinkel
Plan over fabrikken i 1930. Litt av et anlegg, Bugatti bygde i snitt mindre enn 300 biler pr. år.
Bugatti fra en annen vinkel
Forklaring til fabrikk-kartet
Bugatti fra en annen vinkel
Og her er vi i bakgården. Ikke mange sykler og en racerbil
Bugatti fra en annen vinkel
Et av de mange forsøkene på å lage noe annet
Bugatti fra en annen vinkel
Royale(Type 41)-stemplet var enormt
Bugatti fra en annen vinkel

Bugatti fra en annen vinkel
Og her er noe av innmaten fra type 72, en etterkrigsmoped.
Bugatti fra en annen vinkel

Bugatti fra en annen vinkel
Også håndsmidde Bugatti-deler kunne bryte sammen
Bugatti fra en annen vinkel

Bugatti fra en annen vinkel

Bugatti fra en annen vinkel

Bugatti fra en annen vinkel

Bugatti fra en annen vinkel

Bugatti fra en annen vinkel

Bugatti fra en annen vinkel

Bugatti fra en annen vinkel

Bugatti fra en annen vinkel
En blanding av Ettores skrustikke og Rembrandts dyreskulpturer
Bugatti fra en annen vinkel

Bugatti fra en annen vinkel

Bugatti fra en annen vinkel

Bugatti fra en annen vinkel

Bugatti fra en annen vinkel

Bugatti fra en annen vinkel

Bugatti fra en annen vinkel

Bugatti fra en annen vinkel

Bugatti fra en annen vinkel

Bugatti fra en annen vinkel

Bugatti fra en annen vinkel
88 Bugattis familietre - nesten helt til våre dager.
Bugatti fra en annen vinkel
Hele Bugatti-turen avsluttes selvfølgelig med sjefens egen favorittvin.

Bugatti fra en annen vinkel

Det finnes et annet Bugatti-uttrykk enn 1000 hester og luksus og glæmm. Men da må du til Molsheim og gå på Folkemuseum.

Publisert

Volkswagen dro til Molsheim, restaurerte gamle slott som Bugatti hadde benyttet, malte opp gamle bygninger med forbindelser til gamle Bugatti, satte opp turistskilt på sightseeing-punkter (av typen «her ble lyntoget som Bugatti bygget trukket over gaten på vei til stasjonen») og bygget et «manufacture» der ypperlige håndverkere fra nabolaget fikk velkomne prestisjejobber.

Noen ganger hvert femte år, eller no’ sånt, har Folkevogn åpen dør på fabrikken der kundene kan komme og drikke god champagne og se noen som mekker vanvittig dyre klokker – og suge inn Bugatti-atmosfæren.

Men jeg tror ingen blir lenger enn de må. Molsheim er ikke akkurat byen der det vrimler av stjerner og rosetter og deres eneste (skikkelige) hotell har ikke rom til over 70 euro.

Jeg regner med at de spesialinviterte kundene og beundrerne reiser rett tilbake til privatflyene sine på flyplassen i Enzheim – eller de har funnet en suite i Strasbourg.

Jeg tror ingen har besøkt det kombinerte Chartreuse-museet og Bugatti-stiftelsen, bortgjemt i noen smågater bak torget, eller tittet inn i spennende bakgårder.

Molsheim har faktisk hatt et enormt kloster for Chartreuse-ordenen – men det er ikke de munkene som laget Grønn Chartreuse, det var de som holdt til «hjemme», nær Grenoble.

Ekte minner
Men klosteret i Molsheim har fått sitt museumsminne, og i forbindelse med det, ned en trapp og inne i et trangt rom, har de plassert noen Bugattiminner. Det er riktignok to og en halv bil der, men så er det noen vanvittig tiltrekkende hjelpeløse montre som skal gi oss litt Bugatti-inntrykk.

Et Royale-stempel, et mopedstempel, en råde som åpenbart har havarert, en skrustikke sammen men noen av broder Rembradts dyreskulpturer.

Jeg blir mye mer fascinert av dette beskjedne forsøket på å minnes byens store mann, enn jeg blir av å vasse rundt 170 glinsende over-restaurerte Bugattier i Schlumpf-samlingen. Eller av tretten glinsende Veyroner parkert på plenen utenfor det over-restaurerte slottet.

Fotoutstilling
Jeg møter akkurat det samme i et av de gamle praktbyggene på torget. Der har de lokale Bugatti-entusiastene laget en foto-utstilling som er komplett amatør. Og derfor så utrolig tiltrekkende.

Noen bilder er velkjente, noen er dårlige reproduksjoner av gamle skisser. Noen har man nok sett før, men de har vært bortgjemt i alle de enorme coffee table jåleverkene som har dukket opp det siste ti-året.

Og noen er åpenbart hentet fra private fotoalbum. For i Molsheim finnes det fremdeles folk der besteforeldre eller oldeforeldre jobbet hos Bugatti mellom de to verdenskrigene.

Det er ikke få håndfaste minner fra fabrikken jeg har sett på peishyllene rundt omkring i området – håndstjålet selvfølgelig, og heldigvis bevart.

Ikke noe som er viktig, ikke noe som er slikt som en japansk samler ville betalt 100.000 dollar for («seletøy, garantert rett fra favoritthesten til Bugatti», for eksempel). Men som allikevel trekker linjer rett tilbake til noe som takket være Folkevogn snart er blitt en like velkoreografert myte som Ferrari.

Nostalgi
At det også er noen triste gater og plasser oppkalt etter Bugatti, får så være, og at det finnes hus i byen som både skaper de store drømmer («hva skjuler seg her – kanskje?») eller de store smil (overdekorerte fasader), må vi ta med på vår nostalgiske Bugatti-vandring.

Selvfølgelig må jeg få meg et polariseringsfilter snart, men her har dere noen bilder både fra museet og fra fotoutstillingen. Og jeg ber ikke om unnskyldning for kvaliteten.

Fotoene var montert bak dårlig folie, det var gjenskinn fra lamper og vinduer – faktisk er det nesten sånn at det fryder meg for en gangs skyld å kunne presentere noe fra Bugatti som ikke er glætt og glæmm.

Dessuten kan jeg uforbeholdent anbefale denne delen av Europa til kjøreferie. Og selvfølgelig må du da dra innom Molsheim.

Trangt
Hotel Du Centre er sovestedet, rett bak rådhuset, med gater hvor du i hvert fall ikke skal prøve deg med en Veyron. Og så et hyggelig lite måltid på S’Molsemer Stuebel på selve Rådhusplassen hvor du spiser vertinnens egen paté og drikker Bugattis egen Gewurztraminer.

Romantisk sludder selvfølgelig, og jeg sier ikke en gang at det er særdeles utmerket godt eller no, jeg sier bare at Ettore Bugatti serverte Gerwurztraminer fra Charles Klingenfus helt fra 1908. Den serverte han alltid etter store seire på racerbanene eller når han presenterte nye biler.

Nå er det barnebarnsbarnet Robert som sørger for flaskeforet, og med akkurat de samme røttene – i dobbelt forstand.

Å tømme et slikt glass er derfor selvfølgelig også en post på vår litt annerledes Bugatti-tur.

Powered by Labrador CMS