Klassisk og ny Fiat 124 Spider
Klassisk og ny Fiat 124 Spider
Klassisk og ny Fiat 124 Spider
Klassisk og ny Fiat 124 Spider
Klassisk og ny Fiat 124 Spider
Klassisk og ny Fiat 124 Spider
Klassisk og ny Fiat 124 Spider
Klassisk og ny Fiat 124 Spider
Klassisk og ny Fiat 124 Spider
Klassisk og ny Fiat 124 Spider
Klassisk og ny Fiat 124 Spider
Klassisk og ny Fiat 124 Spider
Klassisk og ny Fiat 124 Spider
Klassisk og ny Fiat 124 Spider
Klassisk og ny Fiat 124 Spider
Klassisk og ny Fiat 124 Spider
Klassisk og ny Fiat 124 Spider
Klassisk og ny Fiat 124 Spider
Klassisk og ny Fiat 124 Spider
Klassisk og ny Fiat 124 Spider
Klassisk og ny Fiat 124 Spider
Klassisk og ny Fiat 124 Spider
Klassisk og ny Fiat 124 Spider
Klassisk og ny Fiat 124 Spider
Klassisk og ny Fiat 124 Spider
Klassisk og ny Fiat 124 Spider
Klassisk og ny Fiat 124 Spider
Klassisk og ny Fiat 124 Spider
Klassisk og ny Fiat 124 Spider
Klassisk og ny Fiat 124 Spider
Klassisk og ny Fiat 124 Spider

Et friskt pust – for 50 år siden

Nå som Fiats 124 Spider endelig er på vei til Norge igjen, stanser vi opp og ser på originalen. Virkelig et friskt pust den gangen også.

Publisert Sist oppdatert

Selvfølgelig var vi vant til sportsbiler fra Italia. Men ikke sportsbiler på et såpass folkelig nivå som ble representert av for eksempel MGB.

Dessuten begynte det å bli langt mellom MGB’ene også. Austin Healey var i ferd med å dø ut, Triumph TR 4,5 og 6 var i ferd med å bli erstattet av TR7 som var en helt annen ting – og japanerne var ikke riktig kommet på banen ennå.

Toyotas 2000 GT visste vi bare om via James Bond, og Datsuns Z-biler var fremdeles noen år unna. Og langt fra åpne.

Flydropp
Oscar Montabone visste hva han gjorde. Hans ultramoderne, men fremdeles bakhjulsdrevne 124, ble lansert tidlig i 1966 – sluppet ned fra et fly. Italienerne var gode på drama. Og da hadde han allerede både sportscoupeen og cabrio-utgaven på gang.

Coupéen ble designet hjemme hos Fiat, ansvarlig var Mario Boano – (som også hadde sitt eget designfirma).

Men cabrioleten ble heldigvis satt bort til Pininfarina, der Tom Tjaarda tegnet de avgjørende strekene, selv om han hoppet over til de Tomaso før dette stjerneprosjektet hans ble fullført. Men i etterkant har han aldri hatt noe å utsette på sluttresultatet.

Hele 124-familien ble komplett på bilutstillingen i Torino i november 1966. I tillegg til Fiat Dino som begynte å komme i produksjon da, møtte man 124 stasjonsvogn og begge de to sportsversjonene.

Sensasjon!

Og til Norge fikk vi bilene året etter.

Det første året, 1967, ble det solgt nesten 1000 eksemplarer av 124 her i landet. Det kom en eller to Spider også det året, men hvor mange som endte i Norge aner jeg ikke. Registreringsstatistikken kastet alle i den store 124-sekken.

Coupeen varte bare til 1975, mens Sport Spider, som den etterhånden het, varte helt til 1985 og ble bygget i ca. 200.000 eksemplarer. Noen av dem skikkelig potente, også i Abarth-utgave.

Og av den siste serien, som begynte å få ganske massive støtfangere og som ble produsert først og fremst for det amerikanske markedet, dukket det plutselig opp en stor last i Norge.

Importøren hadde funnet et parti oversvøm-skadede 124 Spider på brygga i New York og hentet dem hjem.

De som var flinke og fikk stoppet råten med en gang, fikk virkelig et godt kjøp. Noen av de bilene finner vi blant entusiastene her hjemme fremdeles.

De aller fleste bilene gikk til USA – noen sier så mye som 75 % av totalproduksjonen. Så det er kanskje ikke uten grunn at den nye ble lansert på utstillingen i Los Angeles og ikke på en utstilling i Europa.

Fellesnevneren mellom den nye og den gamle Spideren, er jo at begge er varianter av et annet produkt. Men noen synes kanskje det er bedre med en Fiat som er avlegger av en annen Fiat, enn en Fiat som er en variant av en japaner.

Det lille jeg har kjørt den: jeg kan love at det er ikke slikt du tenker på bak rattet. Dette er en moderne Fiat med masse klassisk i sjelen.

Powered by Labrador CMS