Se på oss! - Del 2

- Del 1

Det er ikke sikkert de baki setter like stor pris på svingete omveier hele tiden, men de kan i hvert fall glede seg over en Mini det er fullt mulig å tilbringe baksete-tid i. Det er det ikke ofte vi har kunnet påstå. Bakseteryggene kan naturligvis legges ned og dermed øke bagasjekapasiteten mye, men selv med setene i bruk er bagasjeplassen godkjent.

Men Audien har enda bedre plass, både i baksete og bagasjerom. Spesielt er det hodeplassen i baksetet som gjør livet enklere for de som ikke rakk å rope «shotgun».

Når det kommer til duppeditter og fancy funksjoner scorer de to bilene ganske likt. De er begge utstyrt med radarbasert cruise control – hvor Audiens fungerer best, siden Minien kutter ved 30 km/t. Dessuten har vi veldig sansen for hvordan cruise controlen opereres i Audien; med en egen spak til venstre for rattet.

Akkurat denne Q2-en var ikke utstyrt med Audis «virtual cockpit»: Et digitalt instrumentpanel, hvor funksjonene enkelt styres med knapper på rattet. Heldigvis er dette tilgjengelig for Q2, og definitivt noe jeg vil anbefale. De analoge instrumentene i «vår» Q2 er på sin side eksemplarisk lettlest, i motsetning til instrumentene i Minien, som er knøttsmå.

Mini har heldigvis kompensert for dette med head-up display, som fungerer veldig bra.

Hovedskjermen i Minien ser litt malplassert ut i den svære ringen som i forrige Mini-generasjoner huset speedometeret. Men iDrive-systemet, hentet fra BMW, fungerer like bra i en Mini som i en 1-serie.

Audi-skjermen er noe større, med litt mer lettlest grafikk, men menyvalgene er ikke alltid intuitive, og det kan bli litt mye frem og tilbake med kontrollhjulet i midtkonsollen. Mye av dette er nok uansett en vanesak. Etter en uke eller to med begge disse systemene vil de nok sitte så godt i fingrene at man ikke tenker over de små logiske bristene her og der.

Dyre gleder

Mini Clubman og Audi Q2 er derimot for de som vil skille seg litt ut, vil vise at de har gjort et bevisst valg av bil, og ikke er redd for å gi noen signaler om at det er lov å vise seg litt frem.

Mini er jo selve symbolet på personalisering av bil – med mulighet for alskens fargekombinasjoner både ut- og innvendig.

Men det koster også. At en Mini, uten verken skinnseter, elektrisk setejustering, stor navi eller ryggekamera, skal koste godt over en halv million kroner, er jo galimatias.

Audien er ikke billig den heller, selv om den ikke akkurat virker overlesset med utstyr, men bikker i det minste ikke 500.000-grensa.

Q2 er Audis frieri til de som vil ha en bil med egenart, en egen stil. Men personaliseringen begrenser seg egentlig til kontrastfarge på C-stolpen. Fra fabrikk er den lakkert i bilens farge, men for 2650 kroner kan man velge hvit eller grå «blade», som Audi kaller det.

Jeg skjønner ikke helt tiltrekningen til en Q2, når en A3 både kjører bedre, ser bedre ut og koster mindre.

Alt i alt er det derfor Minien som stikker av med seieren i vår duell. Den kjører bedre, har mer å by på når det gjelder personalisering og gir oss det lille smilet når vi sitter bak rattet. Det klarer ikke Audien helt levere.

LES VIDERE:
Del 1
Testdata og valg