-
Field Service medarbeider
Car-O-Liner Norge
-
Forretningsutvikler Servicemarked
Harald A. Møller AS
-
Mekaniker
Knoks Bildeler AS
-
Innkjøper
Stjørdal Auto AS
-
Biloppretter
Kristiansund Karosseri AS
-
Servicemarkedssjef
Møller Bil Horten
-
Personlig servicetekniker
Frydenbø Bil VPL AS
-
Garantibehandler
Motor Gruppen Import AS
-
Bilmekaniker
Møller Bil Leangen
-
Mekaniker tunge kjøretøy
Bertel O. Steen Lastebil og Buss
-
Bilmekaniker
Gumpen Motor
-
Bilmekaniker
Ydse Auto AS
-
Mekanikere og mekaniker-lærlinger
Volvo Car Stor-Oslo
-
Teamleder
Volvo Car Stor-Oslo
-
Bilskadereparatør
Møller Bil Skadesenter Langhus
-
Billakkerer
Møller Bil Skadesenter Langhus
-
Skadetakserer
Møller Bil Skadesenter Langhus
-
Lærling lette kjøretøy
Møller Bil Asker og Bærum
-
Servicemarkedssjef
Porsche Center Oslo
-
Bilmekaniker / Servicetekniker
Hagen Bil AS
-
Økonomiansvarlig
Autoringen AS
-
Regionssjef Skade & Lakk
Toyota Bilia AS
-
Innkjøper
Gill Gruppen AS
-
Biloppretter
RøhneSelmer AS
-
Servicemarkedssjef
Volvo Car Stor-Oslo AS
-
Mekaniker/Tekniker
RSA Bil Drammen
-
Garanti- og reklamasjonsbehandler
RSA
-
Teknisk konsulent/kursholder
RSA
-
Bilmekaniker
ARM Bilverksted AS
-
Billakkerer
Fixbil Damsgård Karosseri AS
-
Innkjøper
MyCar
-
Oppretter / karosseriarbeider
Vy Buss AS
-
Verkstedleder
Hanum Buss & Bil AS
-
Plassjef
Toyota Bilia AS
-
Mekaniker/Tekniker
Motorhuset Oppdal AS
-
Teknisk leder
Tveita Bilservice AS
-
Mekaniker tunge kjøretøy
BIR Husholdning AS
-
Frontsjef og nyhetsreporter
Bilforlaget AS
Vi vil redde truede dyrearter
Hva er det mest utrydningstruede dyret i biljungelen nå? Eksosrøret. Vi brukte Genève-utstillingen til å dokumentere hva naturen er i ferd med å miste.
Med overfloden av el-fantasier i Genève ble det plutselig sørgelig klart at et av de elementene som virkelig har vært med på å gi karakter til bilene de siste 125 årene – eksosrøret – er i ferd med å bli utryddet.
For et tap – på alle måter.
Eksosrøret har noe til felles med katolske gudstjenester – det appellerer til mange forskjellige sanser samtidig.
Synet, selvfølgelig. Det er jo ofte et meget fremtredende element ved en bil.
Øret – musikken derfra kunne ofte konkurrere med hvilket som helst orgel. Ikke minst fordi det ofte var et orgel, eller i hvert fall en orgelpipe.
Og det appellerte til luktesansen. Akkurat som røkelsen i kjerka ga eksos-lukten oss beskjed om hva vi egentlig var utsatt for. Det karakteristiske lukten av R-olje, eller den uforbrente bensinen eller den svovelholdige dieselen. Vi merket det med en gang.
Dessuten var det noe med antall og form. Var det to rør var det en bedre indikasjon på potens enn om det sto et 200-tall på speedometeret. Det visste vi alle kunne være bløff. Men to rør var alvor.
Fire rør var alvor på alvor.
Vi skjønte jo også at røret ut på siden var hardcore.
På den andre siden skjønte vi aldri at tre rør fra en V-åtter var et underlig paradoks som krevde en forklaring. Vi bare trodde det var bra fordi det var uvanlig.
Med tiden ble det også ovalt rør – eller to. Det ga også antydninger om at det var noe ekstra der de kom fra.
Men den største betydningen eksosrørene hadde, var at de også ga hekken personlighet.
Foran boltret designerne seg med de underligste detaljer. Hekken glemte de ofte, eller de jobbet hardt for å gjøre den så banal som mulig.
Det var eksosrørene som gjorde at det var nesten like lett å kjenne igjen en bil bakfra som forfra.
I hvert fall for oss med dyp kunnskap.
Og i de siste årene – en slags dødskrampe? – er utløpet for disse varme gassene virkelig blitt et stilelement i seg selv. Trekantet, flate, åtte orgelpiper ved siden av hverandre, innfelt i støtfangeren, så store at du kan stikke hodet inn – fantastiske variasjonsmuligheter.
«Og dette skal de ta fra oss» tenkte jeg da jeg tok på meg David Attenborough-hodet og virkelig begynte å studere disse truede kjæledyrene.
Det minste jeg kunne gjøre, fant jeg, ut, var å dokumentere mangfoldet.
Så her er et lite utvalg av de jeg fant i Genève.
Det blir stadig færre av dem.
Nyt, og la tårene renne – snart er eksosrøret eliminert for alltid. Akkurat som den tasmanske pungulven eller skogpanserbien Stelis phaeoptera. Og når de først er borte, kommer de aldri tilbake.