-
Field Service medarbeider
Car-O-Liner Norge
-
Forretningsutvikler Servicemarked
Harald A. Møller AS
-
Mekaniker
Knoks Bildeler AS
-
Innkjøper
Stjørdal Auto AS
-
Biloppretter
Kristiansund Karosseri AS
-
Servicemarkedssjef
Møller Bil Horten
-
Personlig servicetekniker
Frydenbø Bil VPL AS
-
Garantibehandler
Motor Gruppen Import AS
-
Bilmekaniker
Møller Bil Leangen
-
Mekaniker tunge kjøretøy
Bertel O. Steen Lastebil og Buss
-
Bilmekaniker
Gumpen Motor
-
Bilmekaniker
Ydse Auto AS
-
Mekanikere og mekaniker-lærlinger
Volvo Car Stor-Oslo
-
Teamleder
Volvo Car Stor-Oslo
-
Bilskadereparatør
Møller Bil Skadesenter Langhus
-
Billakkerer
Møller Bil Skadesenter Langhus
-
Skadetakserer
Møller Bil Skadesenter Langhus
-
Lærling lette kjøretøy
Møller Bil Asker og Bærum
-
Servicemarkedssjef
Porsche Center Oslo
-
Bilmekaniker / Servicetekniker
Hagen Bil AS
-
Økonomiansvarlig
Autoringen AS
-
Regionssjef Skade & Lakk
Toyota Bilia AS
-
Innkjøper
Gill Gruppen AS
-
Biloppretter
RøhneSelmer AS
-
Servicemarkedssjef
Volvo Car Stor-Oslo AS
-
Mekaniker/Tekniker
RSA Bil Drammen
-
Garanti- og reklamasjonsbehandler
RSA
-
Teknisk konsulent/kursholder
RSA
-
Bilmekaniker
ARM Bilverksted AS
-
Billakkerer
Fixbil Damsgård Karosseri AS
-
Innkjøper
MyCar
-
Oppretter / karosseriarbeider
Vy Buss AS
-
Verkstedleder
Hanum Buss & Bil AS
-
Plassjef
Toyota Bilia AS
-
Mekaniker/Tekniker
Motorhuset Oppdal AS
-
Teknisk leder
Tveita Bilservice AS
-
Mekaniker tunge kjøretøy
BIR Husholdning AS
-
Frontsjef og nyhetsreporter
Bilforlaget AS
Torino-stil fra Japan
Dette var noe helt nytt. Et prototyp-verksted med egen designer og strålende kvalitet. Men ikke i Torino – i Saitama. Med Shinkansen tar det bare 15 minutter rett sydover til Tokyo.
Utrolig hva man lærer på en amputert bilutstilling, på vei fra ZFs to-trinns girkasse for elbiler til noen nye sensorer som det tyske forsvaret hadde installert på noen biler bråstoppet jeg.
Noe flatt og hvitt med innslag av blått og enorme luftåpninger og et hyperrent interiør – uten tak forresten, en skikkelig barchetta – jeg kunne ikke skjønne hva det var.
Hadde jeg sett den på Genève-utstillingen?
Men nei – den var liksom litt tilbakeholden i designen i forhold til de mange ville superbilforslagene som dukket opp der.
Så jeg måtte jo spørre da.
Jeg hadde ikke hørt om Sekisui Chemical Co før.
Men nå har jeg det, og selv om jeg nok ikke er kunde, oppnådde de allikevel noe av det de hadde håpet på.
– Når vi nå først hadde bestemt oss for å presentere oss på IAA for første gang, var det helt klart at vi skulle gjøre det slik at det ble lagt merke til, sa Masayuki Suda, CEO for foretakendet.
Som, viste det seg, gjør mye mer enn kjemikalier.
13.000 produkter – og for bil er det et enormt utvalg. Klebefolier, farget karbon, head-up displays, thermo-styring av batterier i elbiler, lysømfintlige materialer – listen er imponerende, ikke bare fordi den er enorm, men også fordi den inneholder mengder av innovasjoner.
Head-up displayet er for eksempel noe av det mest omfattende, men samtidig mest brukbare, jeg har vært med på.
Og så dukker den historien jeg er interessert i opp.
– For da ville jeg ha en bil som både kunne brukes til å demonstrere en del av aktivitetene våre, men den måtte også se ut slik at folk stoppet, forklarte Suda.
Jeg ville ikke visst hva jeg skulle gjort hvis jeg bodde i Japan og skulle ha fått en bil designet og bygget.
I Europa hadde jeg funnet en eller annen i Torino. Selv etter at Stola har gitt seg er det nok av firmaer som gjør slike jobber der. Bare på Genève-utstillingen for et halvt år siden var vel 11 av konseptene bygget der.
I Japan ringer man åpenbart til ARRK – et selskap der de har egne designere – Jun Arase het han som hadde tegnet denne (han har blant annet vært borti Mitsubishi EVO-er, men han holdt seg hjemme, så det fikk vi heller ikke snakket mere om), der de gjør konstruksjonsarbeid, der de jobber med prototyping og modellering – enten med hånd eller med hjelp av meget moderne utstyr, og der de til og med driver småskala-produksjon.
Og her hadde de levert en ferdig elektrisk to-seters sportsbil.
Det eneste estetiske problemet var at jeg fikk ikke lagt ned dekslet over batteripakken med de to tydelige nakkestøttene.
Det sto permanent åpnet for å vise hvordan man bestyrte kulde og varme for batteripakken.
Men jeg har i hvert fall lært et nytt navn når jeg skal briljere med mine kunnskaper om prototyp-bygging. Og jeg har hørt om en designer som det skal bli spennende å lære litt mere om.