Ukomplisert 4x4 på budsjett

Hva slags bil er dette?
Suzuki Vitara – nå i fjerde generasjon – er et stolt modellnavn i Suzukis modellrekke. Forrige utgave, da med navnet Gran Vitara, ble en salgssuksess av de sjeldne i Norge. I 2006 solgte den over 4000 eksemplarer, og tok nærmest egenhendig æren for at Suzuki det året ble Norges fjerde største bilmerke!

Men Gran Vitara er historie. Nå er det kun Vitara-navnet som gjenstår, og det er ikke mye av den gamle varianten vi finner igjen i den nye – knapt noe i det hele tatt.

Der Gran Vitara var en rammekonstruksjon med lavgirserie og mulighet for V6-motor, er nye Vitara en mindre bil (selv om innvendig plass er omtrent som før), i mer tradisjonell form. Karosseriet er selvbærende, firehjulsdriften styres elektronisk og 1,6-liters firere er de to eneste motorvalgene. En dieselmotor og en bensinmotor.

Motor og drivverk:
Som nevnt; to 1,6-litere er valgmulighetene. Jeg kjørte kun dieselvarianten denne gang, og lar bensinutgaven vente til automatgirkassen blir tilgjengelig til sommeren. Det er den som blir mest aktuell – ikke bare på bensin-siden, men totalt sett.

Men dieselmotoren er nok inntil videre det beste valget, ikke minst siden den har sekstrinns manuell kasse, mot bensinmotorens fem trinn. Den kommende automatkassen har derimot seks trinn – seks ekte trinn, CVT-girkassa som sitter i Suzuki S-Cross er droppet.

Fra fabrikk leveres nye Vitara med trekk kun på forhjulene, men det blir ikke aktuelt i Norge. Her skal firehjulsdrift «være inkludert i prisen», som Suzuki selv sier.

Hva skiller den fra andre modeller i prisklassen?
Det er ikke så mange andre modeller i denne prisklassen som kan skilte med enten firehjulsdrift og diesel, eller firehjulsdrift og automat (men ikke alle tre på en gang). Mitsubishi ASX (og dens lett maskerte franske venner) er nok den nærmeste konkurrenten. Der kan man ikke kombinere bensin med firehjulsdrift – men man kan til gjengjeld få dieselautomatfirehjulstrekk på den større 2,2-literen.

Hvordan er den å kjøre?
Sammenlignet med ASX er Vitara mye finere å kjøre. Understellet er mykere og mer tilgivende, uten at det krenger for mye i svingene. Styringen er naturlig og direkte, og kjøreturen er langt hyggeligere i en Vitara.

Setene er også overraskende gode. Selv baksetene har lange, kurante sitteputer, som veier godt opp for at de er litt flate i utformingen.

Girskiftet er kontant nok, men motoren støyer en del mer enn den burde. Heldigvis er utvekslingen på sekstrinnsgirkassen veldig godt vektet for norske veier. Ca. 1600 omdreininger i 100 km/t er ypperlig for denne typen bil. I den farten begynner dessverre vindstøyen for alvor å melde seg – og det hjelper lite å skru opp stereoanlegget. Det skuffer, selv om selve multimedieenheten er et hyggelig bekjentskap.

Hvem passer den for?
Alle de som kikker på en S-Cross, men tenker at de gjerne skulle sittet litt høyere, må gjerne snu seg mot en Vitara. De deler mange kvaliteter – et veldig (og da mener jeg det positivt) ukomplisert dashbord, kurante kjøreegenskaper og lave driftskostnader, for eksempel.

Suzuki selv sier at mange kunder også kommer fra andre segmenter – blant annet det fallende D-segmentet, hvor vi finner gamle storheter som Volkswagen Passat, Toyota Avensis og Ford Mondeo.

Konkurrenter:
Konkurrentene til denne bilen blir derfor like mye Mitsubishi ASX som biler i helt andre segment. Suzuki ønsker å knabbe kunder høyt og lavt, og har priset Vitara aggresivt – spesielt hva ekstrautstyr gjelder.

De tar inn og lagerfører kun biler med SportTech-pakken. I praksis betyr det «alle bokser krysset av» – inkludert nødbrems, aktiv cruise control, navigasjon og delskinnseter.

Dette liker vi:
Kjører fint, er bra utstyrt og lover et veldig ukomplisert bilhold.

Dette liker vi ikke:
Ikke veldig spennende, hardplasten dominerer interiøret og lyden i stereoanlegget er elendig.