Bugatti til himmels

Jeg er ikke sikker på at noen hadde tatt på seg denne jobben dersom det ikke hadde stått Bugatti foran.

For selvfølgelig forsøkte denne fransk-italieneren seg også oppe i luften. Landeveien var jo bare en dimensjon, uansett om han forsøkte å erobre den med verdens raskeste eller med verdens dyreste, mest luksuriøse biler.

Havet var jo også ganske endimensjonalt – han lekte seg med det meste der også – seilbåter, motor-racere og planer om noe trans-atlantisk.

Nobel partner
Men luften – det var åpenbart noe helt annet. Han tok seg ikke tid til å titte opp før i 1937, sammen med en snurrig skrue som het Louis de Monge. Belgisk greve – jeg ante ikke slike fantes. Han hadde jobbet litt med «tyngre-enn-luft» farkoster rundt første verdenskrig, overhodet ikke noe som var vellykket så langt jeg kan se.

Da flykarrieren hans ikke tok han gikk han tilbake til Imperia, også belgisk, der han jobbet med torsjonsfjærer og automatgir for biler og motorsykler.

Hvorfor Ettore Bugatti hentet ham til Paris, og hvorfor akkurat han skulle bygge fly sammen med Bugatti, er ikke veldig klart.

Planteriket
Paris, forresten, og ikke Molsheim, fordi flyet ble bygget i tredje etasje i en gammel møbelfabrikk.

Det er en viss logikk i det når du hører oppskriften på deler av den bærende konstruksjonen: Et composit-materiale som består av poppel på innsiden, balsa i midten og materialer fra et løvtre på utsiden.

Ikke rart man trengte snekker-kompetanse.

Men nå som dette prosjektet jeg skal fortelle om virkelig har tatt av, blir Louis de Monge skrevet opp som en av luftpionerenes virkelige spydspisser. På den annen side har jeg vel aldri vært veldig imponert av Bugatti som bilkonstruktør heller – så de passet muligens glimrende sammen.

Stoppet av krig
Flyet de tegnet var i hvert fall radikalt nok, det lå faktisk an til å bli klart til å fly i Coupe Deutsch-konkurransen, men så kom tyskerne og flyet ble gravet ned i bakgården.

Etter krigen ble det uferdige flyet hentet opp og plassert på det praktfulle museet i Oshkosh. Det er der de har sine årlige Experimental Aircraft Association oppvisninger – yndlingsarrangementet til nylig avdøde mr. Saab, Erik Carlsson.

Det er der de får absolutt alt til å fly, men Bugatti 100P kom aldri opp i luften.

Men det sto der og pirret alle som så det. Når noe ikke ligner på noe annet, blir det ganske spennende. Og det sier seg selv at denne glatte overflaten, vingene som sveiper fremover og den uvanlige avslutningen samlet litt interesse.

Reproduksjon
Så for noen år siden satte en gjeng entusiaster, med dype faglige kunnskaper, i gang med å reprodusere det hele. Riktignok med moderne kunststoffer som materialer og uten Bugattis kompliserte drivverk: to Type 50 8-sylindrede kompressormotorer som drev to kontraroterende propeller.

Det gjorde ikke noe for interessen at Peter Mullin, mannen som kjøper den eldgamle Voisinen du har på låven for 100 ganger det du kunne ha drømt om og som har en slags Schlumpf-tendenser i retning av å samle på, fikk hentet 100P’en fra Oshkosh for å stille det ut på sitt nydelige museum i California.

Ferske Facebok-innslag viser at flyet nå taxer, så vi kan vel regne med at det snart er i luften.

For de av dere som er interessert i mer enn show-biz aspektet ved dette eventyret kan jeg anbefale bugatti100p.com hjemmesiden. Der finner du blant annet seriøse tekniske rapporter utarbeidet mens prosjektet har pågått.

Du vil fort skjønne at dette er litt mer enn å bygge opp rundt chassis-nummeret til en gammel Bug på fire hjul.