Statistikk som entertainment

Noe av det minst festlige jeg vet om er sportsreportere med en så uendelig tilgang på dørgende kjedelig statistikk at de ikke behøver å finne på noe selv.

«Dette er faktisk bare 7. gangen siden 1926 at Bråsane Idrettslag har tapt sin 8. bortekamp i sesongen», eller «Kyrre Foten har bare hatt en smash med keiva før. Det var i Uka Lumpur i 1979».

Du ser dem for deg med sine dataskjermer der den type ikke-veldig-fun facts raser forbi og gjør kommentatorjobben til ren høytlesning.

Og så dukker bilsportens virkelig store statistikkguru opp med langt over 400 sider super-statistikk. Om Formel 1. Omtrent det mest spennende tema jeg vet om, etter blåskjell.

Bare at her har han forlatt sine «raskeste rundetider», eller «i fjor vant...» og satt alle disse faktaene sammen på en helt ny måte.

Det blir jo helt sprøtt til slutt, men ikke mindre fascinerende av den grunn.

Når endte 14 forskjellige bilmerker på de 14 første plassene i et løp?

Hvilke ni forskjellige førere vant ni påfølgende løp?

Hvilke syv forskjellige førere vant de syv første løpene en sesong?

Hvilke verdensmestre har hatt de færreste seirene?

Hvilke førere har måttet bryte oftest på hjemmebane?

Og så videre. Mer enn 1000slike punkter har han satt opp, og gir oss alle svarene.

Du tror det blir som å telle sauer for å sove? Jeg kan forsikre – dette blir fullstendig surrealistisk fascinerende.

David Hayhoe heter mannen bak “Formula 1, The Knowledge”. En fyr som vet hva han driver med. Han har kjørt statistikkene i de årlige Autocourse siden starten, og har gitt ut en rekke «standard» datasamlinger.

Grand Prix Data Book ble fort standardverket for alle som trengte referanser fra denne delen av bilsporten.

Men nå har han altså snudd det hele på hodet og satt det i sammenhenger du ikke skulle tro var mulig.

Ekstremt nyttig er det også at han har samlet alle regelendringer i Formel 1 opp gjennom årene, og han gir en glimrende oversikt over hvordan kvalifiseringsprosedyrene er forandret.

Litt prosa er det også plass til.

Litt om Jackie Stewarts forhold til tallet 11, for eksempel. Han ble født den 11. (et eller annet), 11 år før F1 Verdensmesterskapet startet. Han ble den 11. personen på VM-listen, og den sikret han da han vant sin 11. Grand Prix seier (Monza 1969).

Men nå kunne i Stewart velge hvilket nummer de skulle ha på bilen. Det kan de nå, og Lewis Hamilton valgte nr. 44 («av private grunner»). Men hør hva Hayhoe har funnet:

44 er nøyaktig det dobbelte av det nummeret han hadde på bilen første år han ble verdensmester.

44 er forvalgkoden når du ringer til England fra utlandet.

Barak Obama er den 44. amerikanske presidenten og deres fellesnevnere er at begge er den første vinner i sine valgte profesjoner med afro-bakgrunn, posisjonen oppnådde de ved to dager mellomrom i 2008, og begge er resultat av blandingsekteskap med svart far og hvit mor.

Hvis du legger sammen de numrene han hadde på bilene side de første 7 årene i F1-karrieren (2+22+1+2+3+4+10) får du 44!

Jeg skal vedde på at ikke engang Lewis tenkte på det.

Omfanget er enormt. Verket går frem til sesongen ble avsluttet i fjor, og da snakker vi om 66 sesonger, 935 løp, 70 forskjellige baner i 31 land, 61.297 runder som målte til sammen 302.699 km. 94 førere har vært påmeldt, men bare 960 kom til start og de har kjørt til sammen 21.103 forskjellige biler av 160 forskjellige merker.

Det er klart man kan lage mye morsomt ut av det (I Belgia 1978 stilte 20 forskjellige merker til start. I Italia 1957 var det bare 3!)

David Hayhoe har utgitt boken selv, og hvordan han klarer å selge den for bare € 35 er ufattelig. Gjennomillustrert også. Den har et ISBN-nummer, men det enkleste er å gå inn på http://f1knowledge.com/. Der finner du mer om dette praktverket og kan bestille direkte.