Prøvekjørt: Kias dyreste

En Kia til over en million kroner? Ja, det er sant. Med listepris på 1.049.900 kroner (riktignok med alt utstyr unntatt metallic-lakk og soltak inkludert) er Stinger den desidert dyreste Kia noen gang solgt i Norge. Sorento i 750.000-kronersklassen (som personbil, noe ytterst få kjøpte) må se seg slått.

Hva får du så for en million kroner med koreansk stål? Vel, spesifikasjonene er utvilsomt lokkende. 3,3-liters V6-motor, 370 hestekrefter, 0-100 på under 5 sekunder og en griselekker design.

Ta gjerne en kikk i billedgalleriet før du returnerer til teksten – det er lov å la seg friste.

Særlig i den lekre rødfargen på vårt testeksemplar stikker Stinger seg ut på enhver norsk parkeringsplass.

Når det er sagt; jeg er ikke særlig begeistret for at mange av detaljene, som panserscoopene, utelukkende er visuelle effekter uten praktisk funksjon.

Likevel er helheten slående, og jeg kan trygt påstå at jeg aldri har fått så mange blikk i en Kia noensinne.

Er den like fin innvendig?
Her tror jeg bilder kan lyve litt. For det som ser veldig metallisk og lekkert ut på foto er egentlig bare plast – og materialkvaliteten generelt er ikke million-verdig. Instrumentene er lekre nok, minner veldig om Audi A6 – men A6 er en gammel bil, straks erstattet, og kanskje hadde det vært greit for Kia å tenke litt fremover her?

Hovedskjermen stikker trendmessig opp fra dashbordet, men har verken størrelsen, oppløsningen eller grafikken til å kunne hamle opp med BMW, Audi og Mercedes – ei heller Jaguar for den del.

Noen fundamentale fulltreffere har dog Kia fått. Sittestilling, for eksempel. Lav og rett frem – men uten at jeg føler meg som i bunnen av skroget, uten mulighet til å se over ripa.

Rattet justeres elektrisk, med generøse mengder vandring i både høyde og lengde – men finesser som massasje eller dynamiske sidevanger i stolene kan man se langt etter. Utstyrsmessig fremstår det som en godt utstyrt Kia – ikke mer.

Hva med kjøreegenskapene, da?
Det er ingen tvil om hvor pengene har gått hen i utviklingen av denne bilen. Her har chassis-avdelingen fått mesteparten av budsjettet som ble igjen etter designfasen, og det merkes godt.

Stinger har i utgangspunktet det bakhjulsdrevne chassiset til Hyundais Genesis G70, men i toppmodellen med 3,3-liter er også forhjulene koblet til 8-trinnsgirkassa.

Likevel kjennes Stinger absolutt bakhjulsdrevet ut. Kjøreopplevelsen i en Stinger klarer fint å matche tyske og engelske konkurrenter, godt hjulpet av kraftverket under panseret.

370 hestekrefter passer usedvanlig godt i denne bilen, og automatgirkassa er som en god fotballdommer: Den skal gjøre jobben skikkelig, og ingen skal egentlig legge merke til vedkommende.

Interiøret fylles med vellyd, og selv om jeg etter noen timer oppdager at dette spilles av via høyttalerne (og dermed blir litt skuffet når jeg tester lyden med vinduene åpne) klarer jeg ikke slutte smile bak rattet.

I en Kia.

Så koster den en million kroner og, det skulle bare mangle – men det finnes heldigvis en løsning. For med 2-liters bensinturbo (255 hk/353 Nm) og bakhjulsdrift starter Stinger på langt hyggeligere 699.900 kroner.

Firehjulsdrift får du først på 2,2 diesel (200 hk/440 Nm) til 739.900, men jeg tror jeg hadde klart meg fint med bakhjulsdrift i dette morsomme chassiset. Dessuten er 3,3-literen avsindig tørst. Bensinutgifter er kanskje ikke det viktigste i en bil til over millionen, men verdt å ha i bakhodet.

Kia bryter ikke bare grenser prismessig, men også kjøremessig. Og for det applauderer jeg Kia – selv om jeg kanskje ville downsizet selv.