Renaults tredje i Robo-serien

Jeg vet ikke helt hvor alvorlig jeg skal ta Renaults EZ Ultimo.

For det første har jeg problemer med overflater som ser ut som om vedkommende lider av en sjelden, men skummel, hudsykdom.

Jo da, jeg skjønner at dette helt sikkert er inspirert av de ruter-formede fasettene du finner utenpå Prada-sjappa i Tokyo, den som er tegnet av Herzog & de Meuron, men sånt blir bare banalt.

Og ja, jeg vet at vi så tendenser til dette allerede på Trezor i Paris for 2 år siden, men da var denne overflaten fremdeles litt forfriskende.

Upraktisk
For det andre har jeg – etter å ha sett forskjellen på gallakledte damer som åler seg ut av en S-Klasse og de som stiger ut av en V-Klasse – problemer med å ta en luksuslimo på alvor når den er enormt romslig inni med sine femmeterogåtti, samtidig som den nøyer seg med 1.35 oppover.

Eller er det bare fordi jeg begynner å bli stiv og hadde problemer med å bøye meg inn under dørkarmen der den pantograflignende døråpnermekanikken er festet, før jeg datt meg ned i en av fauteuilene?

Historien startet i hvert fall med den ganske gedigne EZ Go som dukket opp i Genève denne våren. En by-gjenstand tenkt for bildeling og avansert taxi-bruk. Den var i hvert fall såpass høy og med såpass store åpninger at man kunne spasere ut og inn av den uten å miste verdigheten.

Gjennomtenkt
Så overrasket de stort i Hannover for noen uker siden med EZ Pro. En samling varebiler og selvkjørende pod’er ment for siste killometer’n i bydistribusjon.

De virket både glimrende gjennomtenkt og glimrende utført. Futuristiske så det holdt, men allikevel slik at vi kunne godta både form, ide og innhold. (Jeg tror forresten jeg er blant de ganske få som har sett alle tre hver for seg. Hvorfor reiser så få på lastebilutstillinger – der skjer det jo noe fremdeles).

Stéphane Janin, som er ansvarlig for Renaults konseptbiler sa da også at det var EZ Pro som var nærmest produksjon. «Jeg kan ikke si når, men jeg kan si at det vil skje» sa han.

Men så altså EZ Ultimo.

«Dette er den nye Bugatti Royale», sa Janin – jeg tror ikke han har prøvd en, og jeg er ikke sikker på om han egentlig vet hva han sa. Tenk å sammenligne med den mest pompøse floppen i bilhistorien.

The Sky is the Limit
Den smakte også litt av de ekstreme Maybachene med Ultimate Luxury, eller hva det er Gorden Wagener kaller dem når han går i fistel – for her sto Laurens van der Acker og snakket om unik luksus-følelse om bord i en robo-bil.

Eksklusiv opplevelse. Attraktiv og forfinet og inspirert av fransk stil. Inspirert av kontemporær arkitektur og helt integrert i fremtidens smarte byer.

Jeg håper ikke.

Spesielt ser jeg ikke for meg at marmor og fløyel skal være en del av fremtidens mobile interiør.

Selvfølgelig er dette nesten full pakke autonom – Level 4. Man har fremdeles ikke greid å skrive en algoritme som gjør at en Nivå 5-bil klarer å passere en travel fotgjengerovergang.

Det er bare å tenke seg drømme-tekniske detaljer – så har den det. Inklusive spesialdesignede flasker med forfriskninger via 5G antenne til en ladepute som løfter seg lydløst fra godt skjult posisjon når den føler at telefonen din trenger pupp.

Og prestasjoner?

Tenk på et tall – selv om de nøyer seg med å si en rekkevidde på 500 km. Eller 130 km/t. Kunne de ikke like godt sagt 1000 og 330? Ingen ville sjekket.

Vanskelig å forstå
Men problemet mitt er først og fremst at jeg ikke skjønner designen. Interiøret er greit nok – en luksus-lounge, selv om jeg tar gjerne en diskusjon på hvor smakfull og / eller kontemporær den er. Og dessuten vet jeg hvem jeg skal ta den diskusjonen med.

Laurent Negroni heter han og var på design-teamet til Alpine for ikke så lenge siden. Det var ikke mye gæernt de gjorde der.

Men når det gjelder eksteriøret vet jeg ikke en gang hvor jeg skal gå, for det nytter ikke å snakke med de helt på toppen.

På uttapå-tegningene leste jeg i hvert fall to signaturer, så jeg vet ikke hvem som egentlig har start-ansvaret: Marco Brunori eller Yasu Jordan Sato. Jeg fant ikke noen av dem da jeg gikk rundt bilen og lurte, men Sato har i hvert fall hatt noen år i California før han kom til Renault for fem år siden.

Nå ser det imidlertid ut til at han også har med noe som heter Royal Roadster å gjøre – noen skikkelig speisa tråsykler, og det tyder jo egentlig bra.

Marco Brunori, sveitser, vet jeg enda mindre om. 28 år gammel og vært hos Renault i tre år nå. De gamle skissene hans tyder på at han har jobbet med mye mer beskjedne, disiplinerte ting enn dette her, så det hadde vært gøy å få vite hvorfor han plutselig hadde snudd.

Men glem det – morsomt at de unge får boltre seg litt. Men MÅ jeg ta del i alt?

Egentlig var Renault-gruppens nye kinesiske elbil, K-ZE, mye bedre og mye mere fremtid, men den sto ikke på utstillingen i det hele tatt. Den var imidlertid litt nærmere revolusjonen enn denne her.