- Innledning

DS spiller på den legendariske bilmodellen med samme navn fra Citroën (1955 til 1975) og var opprinnelig ment som Citroëns arm inn på premium-arenaen. Siden 2015 kuttet eierselskapet PSA ut Citroën-navnet, og i dag står DS på egne hjul som det ypperste fra PSA og fransk bilindustri.

DS bygger på de samme tekniske plattformene som Peugeots og Citroëns modeller, og er sånn sett halvbroren til Peugeot 3008, men skal være først ute med det siste i teknologi og befinne seg på nivået over de to nevnte i prestisje.

Også DS skal få erfare at veien til suksess og berømmelse i Norge kan komme til å bli lang.

Forskjellige
Men det hjelper i det minste å forsøke å tenke litt annerledes. For Lexus handler annerledestenkningen om bensin/elektrisk motorteknologi foran og en ekstra elmotor som forsyner bakhjulene med skyvkraft ved behov. Diesel er ikke tema hos Lexus, men ren eldrift kan bli det i fremtiden.

DS er den konservative her og tilbyr foreløpig kun to motorvalg, 180 hk diesel og 225 hk bensinmotor. Ikke får du DS 7 med 4x4 før den hybridiseres med elektrisk drift på bakhjulene nærmere 2020.

Den franske premiumtilnærmingen framstår som ganske forskjellig fra tysk og japansk måte å tenke på, og ligger mer opp til den svenske modellen hvor interiøret betyr like mye som kjøredynamikk utover normale (les: tyske) behov.

Innvendig 
Jeg liker det som møter meg inne i DS. Jeg liker rutemønsteret som går igjen både utvendig og inni bilen, jeg liker detaljarbeidene, den myke skinnkvaliteten og programmerbare massasjen i setene foran, jeg liker at sitteflaten kan forlenges med et håndgrep, jeg liker den tøffe girspaken som ikke er genuin for DS, jeg liker det røde lyset i dørpanelene når jeg setter meg inn og ikke minst liker jeg de to store skjermene.

Men jeg er i tvil om jeg liker den øyevippeliknende velkomstblunkingen i form av rotering med hovedlysene når bilen startes. Du ser det tydeligst om bilen står inntil en vegg.

Ok, det er bare en programmering av lyktene, men alt slikt fjas har en lei tendens til å koste en halv formue når det går i stykker rett etter at bilens garanti har utløpt. Det samme med den elektriske reguleringen av seteryggene bak. Flott, men en manuell løsning varer lenger. Franske biler er tross alt ikke i nærheten av den soliditeten Lexus til nå har kunnet dokumentere.

En berørbar menylinje under den 15 tommer store hovedskjermen gjør de fleste funksjoner ganske lett tilgjengelige. Før har jeg generelt vært svært negativ til berøringsskjermer. Sammen med Tesla er nå DS i ferd med å få meg til å nyansere oppfatningen. 

Lexus har på konservativt vis et hav av ganske logisk plasserte knapper. Alt virker tungt, solid og presist. Men hvorfor så liten skjerm? Og hva er vitsen med platen som styrer funksjonene på skjermen når det finnes fornuftige hjul til å gjøre samme jobben langt mer presist? Bare se hvordan Mazda løser oppgaven.

Generelt får jeg et snev av mer opplevd kvalitetsfølelse i Lexus enn i DS, men på ett punkt vinner DS: de tre rullehjulene, to på rattet og ett til å styre lyden i audioanlegget, alle i riflet stål med innlagt gummi, er bare helt konge!

At begge har analog klokke trekker inntrykket opp, at DS valgte B.R.M. som klokkeleverandør og at uret roterer 180 grader til hvileposisjon når bilen ikke er i bruk, er kanskje i overkant jålete inntil mekanismen slutter å fungere.