Ferrari gjenskapes av RML

Det skal bli spennende å høre hvordan Ferrari reagerer når denne blir virkelighet. Ferrari V12 motor foran. 6-trinns manuell Ferrari-kasse med den typiske åpne girskift-kulissen som ikke tåler veike girskift. Med Short Wheelbase i modellnavnet. Men ikke antydning til Ferrari eller steilende hest noe sted.

Men ingen er i tvil om at det er 1959 250 GT SWB – Short WheelBase vi har foran oss.

Og Ferrari pleier å reagere når noen tøver med deres intellektuelle rettigheter.

Men denne nye kan jo gjemme seg bak at det fantes ingen 1959 250 GT SWB med karosseri bygget av karbon. De ekte versjonene har linjeføring fra Pininfarina, men mange ble også bygget av Scaglietti etter Pf-design.

Gamle Scaglietti visste nok heller ikke hva karbon var, så dette er allikevel noe helt annet.

RML Short Wheelbase heter bilen. «Inspirert”, skriver de selv, “av en av verdens aller største gate- og racerbil legender: 1959 250 GT SWB». Ikke der en gang er Ferrari nevnt ved navn!

At Ferrari har en solid historie, vet vel de fleste. Men de færreste vet vel at det har også RML Group, de som bygger denne.

Den startet langt tilbake med Arthur Mallock som begynte å kjøre engelske trials så møkka sprutet med sine ombygde Austin Seven. Han gjorde suksessen sin om til butikk og begynte å bygge en lang rekke legendariske klubb-racere. U2 het de.

En slik har forresten vært til salgs en stund. Det er ikke ofte. Du ser den her.

Senere ble det racerbiler, bane og bakke, under eget navn da brødrene Ray og Richard fulgte i farens fotspor på 70 tallet. Ray ble også proff-fører for Aston Martins sportsbil-program, og sto i spissen for Ecurie Ecosse sin hårete innsats i C2-divisjonen.

Underveis bygde han også en omfattende teknisk konstruksjon-virksomhet – det er der vi finne RML. Der drives det ikke bare med biler og bilsport, men også med New Energy og forsvar.

Og med sønnen, Michael bak rattet nå, er de altså også på vei inn i en slags rekreasjons-virksomhet.

Men de har snytt meg for en viktig informasjon – hva betyr Short Wheelbase i centimeter?

Det klassiske målet er toførr. Det eneste jeg vet om denne er at den måler 426 cm i lengden.

Men det jeg ganske tydelig ser er i hvert fall at om ikke en eneste karosseriflate kan sies å være stjælt fra originalen, så er hele profilen så ganske utvilsomt den opprinnelige 250 GT.

Helle pakka er litt større enn for 60 år siden. Den er lengre, og med 195 cm er den bredere og 1470 kg er mer enn den gamle veide.

Motoren er også større. Den gangen hadde Ferrari noen ganger orden på modellnavnene sine, som her. Der betyr 250 sylindervolumet. Gang det opp med 12 sylindre og du får tre liter.

Mallocks V12 Ferrari-motor måler 5,5 liter, er også helt kompressorløs, men byr på 478 hester – dobbelt så mange som originalens ganske hissige 240 hester.

Innvendig er den også større. Mallock presiserer at denne er bygd for folk på 2 meter og at den er en gran turismo bil med en komfort som ville vært utenkelig for 60 år siden.

Den har til og med koppeholdere.

Runde klokker ser veldig analogt ut, men under gjemmer det seg mengder av moderne tricks, blant annet et fullt sett infotainment-tilbud – men det kan ligge fullstendig skjult under sentral-tunnelen når du vil leke ultra-klassisk.

Mallock presiserer også at denne er ikke konstruert for å konkurrere med moderne superbiler – elektriske eller ikke. Denne er simpelthen i en annen klasse enn alle de bråkjekke der ute, er det nok han mener å si.

Men det hindrer ikke bilen i å kunne nå 300 km/t.

Den opprinnelige klarte 225, men hadde egentlig ikke chassis til så mye en gang.

Mallock skal bygge ca. 30 av denne. Den første leveres i oktober. Men noen pris aner jeg ikke.