Genesis på IAA Mobility 2021
Foto: Jon Winding-Sørensen
Genesis på IAA Mobility 2021
Foto: Jon Winding-Sørensen
Genesis på IAA Mobility 2021
Foto: Jon Winding-Sørensen
Genesis på IAA Mobility 2021
Foto: Jon Winding-Sørensen
Genesis på IAA Mobility 2021
Foto: Jon Winding-Sørensen
Genesis på IAA Mobility 2021
Foto: Jon Winding-Sørensen
Genesis på IAA Mobility 2021
Foto: Jon Winding-Sørensen
Genesis på IAA Mobility 2021
Foto: Jon Winding-Sørensen
Genesis på IAA Mobility 2021
Foto: Jon Winding-Sørensen
Genesis på IAA Mobility 2021
Foto: Jon Winding-Sørensen
Genesis på IAA Mobility 2021
Foto: Jon Winding-Sørensen

Genesis til Europa. Norge? Vent litt.

Tidligere i år advarte Genesis om at nå kunne Europa vente seg en liten invasjon. Denne høsten har potensielle kunder på utvalgte markeder fått det første møtet med det unge merket.

Publisert Sist oppdatert

Du vet det vel – Genesis er Hyundais forsøk på å klatre opp til premium.

Eller kanskje det eneste du vet om Genesis er at det var en slik bil Tiger Woods forsøkte å kjøre seg i hjel i, i februar. Ikke akkurat bilens skyld!

Etter at Korea og USA har tatt imot en halv million Genesiser, har det vært noen halvhjertede forsøk på å selge den i Europa, men nå er det åpenbart at de mener alvor.

Tidligere i år fortalte Hyundai at Genesis skulle lanseres i Europa – i første omgang Storbritannia, Tyskland og Sveits – sommeren 2021.

Les også: Lekker Genesis på vei mot Europa

Det stemte det – de startet på Goodwood i august. Så kom de ganske bredt til bilutstillingen i München. Ikke noen flashy stand med glitter og fjas. De hadde en brakke utendørs, sammen med en mengde sykkelprodusenter, der de hadde parkert hele rekken av sine modeller.

Alle dørene åpne, velkommen til prøvekjøring her og nå, og hva syns du?

Jordnært, enda de skal jo møte Mercedeser, BMW-er og Audier rett på. Det skal bli spennende å se hvordan de klarer det, men Hyundai har jo vist både at de kan bygge biler og at de har utholdenhet.

Dessuten byr de på noe de andre sikkert kan levere, men ikke akkurat fremhever i markedsføringen.

Først forsøkte Benjamin Winkler, Genesis sin Tysklands-sjef, å forklare meg at de hadde et ‘Flexibiltets Program’ og jeg hadde problemer med ikke å gjespe, men det viste seg oppskriften var ganske grei og attraktiv: du skulle ikke behøve besøke et Genesis-anlegg de neste fem årene.

Hvis bilen trengte noe, ville den bli hentet og levert. Forresten finnes det ikke noen Genesis-anlegg i det hele tatt – bare noen «Spaces» (de også!)

Egentlig abonnerer du på bilen og du får din egen personlige assistent. (Skeptisk – jeg husker da Daimler forsøkte seg med det de første Maybach-årene. Ikke vellykket).

Men Genesis er optimister og starter med blanke ark, og de er sikkert støttet bakfra med et enormt markedsføringsbudsjett, for det er ikke akkurat de mest avanserte konstruksjonene de bringer til torgs. Ikke sånn som selger seg selv.

Hverken G80 eller G70 familiene har antydning av hybrid. Men de skal ikke være langt unna.

Hvis du går inn på en promosjonsfilm som de kaller Futuring Genesis, får du høre hva Euisun Chung, sønn og den nåværende Hyundai-sjefen, lover deg på tro og ære at han skal dukke opp med.

Blant annet den rett-rundt-hjørnet batterielektriske G60, og så kommer de strømførende som perler på en snor.

Men jeg kan ikke tenke meg Norge blir aktuelt før i hvert fall halvparten av løftene er oppfylt.

Sammen med Chung står gruppens design-overhode, Luc Donckerwolke. Du krangler ikke med en som har gjort store ting både hos Audi og Skoda og Bentley, som har vært mer Lamborghini enn de fleste der, og som har Michel Vaillant som favoritt.

Man kan se det på de bilene som er presentert. De er gjort med smak. Kanskje litt skrytende front, men ellers diskret og tilbakeholdende. Interiøret er også velsignet nøkternt og ser heldigvis ikke ut som kommandosentralen i et elektrisitetsverk slik vi er blitt vant til andre steder.

Det jeg husker best fra den timen jeg koste meg med biler jeg aldri vil møte igjen, er Shooting Brake karosseriet til G70 og måten G80 kjørte på.

Drivlinjen var skikkelig original: en 2,5-liters turbo-firer på 300 hester. En tysker ville hatt en sekser med såpass mange hester, eller lagt på litt elektrisk hybrid assistanse.

Her var det masse som var veldig brukbart veldig lavt nede, en hjemmelaget åttetrinns automat sørget for at det ikke ble noen nøling, og firehjulsdriften hadde en tydelig tendens til å konsentrere seg om bakhjulene.

Sammen med en herlig låt (riktignok redusert av imponerende lyddemping). Den kunne jeg godt tenkt meg noen flere mil med. Hjem til Svinesund for eksempel.

Men glem det, jeg vil bli forundret om ikke Hyundai vil forsøke å innføre fenomenet i Norge også, men ikke før det blir full batteri-bredde.

Fabrikken trenger alle de kundene den kan finne nå som den har bestemt seg for å triple salget. I fjor var rekordåret, på 128.365 biler.

Da kan det selvfølgelig hjelpe å banke på hos Europa, men åtte modellrekker i familien vil nok også bidra.

Powered by Labrador CMS