Officine Fioravanti Testarossa
Officine Fioravanti Testarossa
Officine Fioravanti Testarossa
Officine Fioravanti Testarossa
Officine Fioravanti Testarossa
Officine Fioravanti Testarossa
Officine Fioravanti Testarossa
Officine Fioravanti Testarossa
Officine Fioravanti Testarossa
Officine Fioravanti Testarossa
Officine Fioravanti Testarossa
Officine Fioravanti Testarossa
Officine Fioravanti Testarossa
Officine Fioravanti Testarossa
Officine Fioravanti Testarossa
Officine Fioravanti Testarossa
Officine Fioravanti Testarossa
Officine Fioravanti Testarossa
Officine Fioravanti Testarossa
Officine Fioravanti Testarossa
Officine Fioravanti Testarossa

Testa Rossa på nytt

Vi visste det skulle komme noe, for midt på sommeren viste et sveitsisk firma ingen kjente til, bilder av noe som så ut som en kamuflert Testarossa. Hvorfor skulle noen kamuflere en Testarossa? Den er jo tross alt nesten 40 år gammel!

Publisert Sist oppdatert

Nå vet vi hvorfor.

De ville ikke fortelle hva de holdt på med. Nemlig en 1984 Testarossa.

Men her snakker vi ikke om en nennsom restaurering, vi snakker om en fullblods restomod operasjon.

Vi snakker oppgradering rund baut, uten at det har gått ut over det visuelle. Utvendig er den ikke endret, under karosseriet er mye endret, og innvendig er det egentlig ikke endret, bare forbedret vesentlig.

Her er store plastikkflater erstattet av aluminium, det er mye mer skinn med mye bedre søm, og de har beholdt den antikke telefonen i midtkonsollen, men nå er den bygget om til blåtann. Det er også innebygget nav og et underholdningssystem som jobber med Apple CarPlay.

Noe av det som var med på å gjøre Testarossa til en spesiell Gran Turismo bil, var muligheten til å få et skreddersydd bagasjesett på seks kofferter og bager fra Schedoni til denne bilen. Sveitserne tok den en lenger og bygget sitt eget sett.

Som sagt er det mye som er gjort under dette hvite karosseriet.

De tolv sylindrene avleverer nå 500 hk og 600 Nm – cirka 120 flere hester enn originalen, og 135 Nm over.

I realiteten er motoren ny hele veien. Oppskriften er identisk, 4,9 liter, flat tolver, men blokken er ny, akkurat som innsug og eksos også er nytt. Det siste kan du også se på de fire titan-trompeter som titter ut der bak.

Innsprøytningssystemet er nytt – utviklet av disse folkene, og rødlinjen er flyttet fra 6.800 til ganske imponerende 9.000.

Sammen med Ohlins har de utviklet en helt ny fjæring, elektronisk adaptivt med eksterne reservoarer og krengningsdemper som kan justeres til seks posisjoner.

Ganske smart er det sikkert også å legge til et løftesystem foran – over fartsdumper og krevende garasjeinnkjøringer.

Eksosen, traksjonskontrollen og ABS-en er justerbar, og de to førerassistentenes kan fratas all myndighet.

Et flatt gulv har bedret aerodynamikken, og en magringskur som resulterte i minus 130 kg er med på å bidra til litt over 320 km/t – nesten 30 km mer enn originalen.

Jeg nevnte titan-eksosen. Men de virkelige kjennerne har ett annet klart tegn på at her har det skjedd noe. De opprinnelige 16-tommerne (eller 16.33 ‘’) er erstattet med lettmetall. 17 tommer foran, 18 bak – alle med senterlås og alle med Michelin Pilot Sport.

Bak disse hjulene sitter seks-pots Brembo foran og fire-pots bak.

Legg også merke til at de har beholdt det hinsidige speilet. Kulere fantes ikke, unntagen for han stakkars sjåføren som trengte å bruke det.

Hvem som står bak dette, er fremdeles et mysterium. Officine Fioravanti heter det. Det ligger i Sveits, rett over grensen for Italia – omtrent 60 km fra Milano. Coldererio heter landsbyen – ikke akkurat i brennpunktet for Ferrari-interessen.

Fioravanti-navnet er også et mysterium, ikke et helt ukjent etternavn, men det virker usannsynlig at denne Fioravanti ikke skulle ha noe med Leonardo Fioravanti å gjøre. Leonardo Fioravanti var Pininfarinas sjefdesigner da BB ble tegnet.

Fra 90-tallet har Fioravanti (og to sønner) jobbet for seg selv og er ikke ukjent med et lite stunt her og der.

Jeg ser ikke bort fra at også gamle Leonardo har kastet seg på retromod-bølgen her, med større rett enn de fleste.

Før eller siden får vi vel vite hvem det er som skal bygge hvor mange og til hvilken pris. Jeg går ut fra at svaret på de to siste blir ‘ikke mange’ og ‘masse’.

Powered by Labrador CMS