Alle gode ting er tre

Museum nummer en er selvfølgelig Porsches eget i Stuttgart. Ikke akkurat sjarmerende og intimt, du blir egentlig overveldet og overmett, men det finnes selvfølgelig verre ting her i verden enn å bli overkjørt av statiske museums-Porscher.

Museum nummer to er derimot upretensiøst, hyggelig og veldig interessant. Det heter Porsche Automuseum, Helmut Pfeifhofer. Hjemmesiden finner du her.

Pfeifhofer er navnet på han som dro i gang det hele, og nøkkelen til hele samlingen finner du i geografien.

Museet ligger nemlig i Gmünd i Kärnten – lenger syd kommer du ikke i Østerrike, og det var hit Porsche og staben hans trakk seg tilbake da det ble åpenbart at det ikke var noen særlig stemning for bilbygging i Tyskland de kommende årene.

Alternativ produksjon
- Jeg gikk i samme klasse som barn av gamle Porsche, forteller Pfeifhofer, og han var i nærheten da de bygde vannturbiner, tilbehør til traktorer, vinsjer, trillekjerrer – hva som helst for å holde virksomheten i gang og teamet samlet.

I 1947 bygde de den fantastiske firehjulsdrevne, 1,5-liters kompressor-Cisitaliaen her, og året etter kom den første bilen med navn Porsche på hjul. Og ble prøvekjørt opp og ned Katschberg – et av de bratteste passene i Europa med inntil 32 prosent stigning. Det ligger bare 20 km unna landsbyen og var ideell teststrekning for Porsche.

I 1965 kjøpte Pfeifhofer sin første 356 som han måtte bygge opp igjen fra bunnen. Etter det har samlingen økt til rundt 50 biler, blant andre den aller første håndbankede aluminium-bilen i «Gmünd»-serien, den med understells-nummer 356 0020.

Pfeifhofers museum er nå så anerkjent at de har opprettet en «Museum-strasse» mellom Gmünd og Stuttgart, slik at østerrikerne kan hente spesialutstillinger ved hjelp av Porsches egne museumsbiler.

Tidlige år
Men det nyeste museet finner du i noe som heter Mattsee, like ved Salzburg. Og her er nøkkelen museets initiativtaker og driver: Ernst Piëch.

Museets hjemmeside

Alle som følger litt med vil dra kjensel på i hvert fall etternavnet. Akkurat som Volkswagen-sjefen Ferdinand Piëch er Ernst barnebarn av gamle Ferdinand Porsche.

Men i motsetning til de andre hyllest-samlingene der hovedvekten ligger på alt som skjedde etter Volkswagen, har Ernst klart å samle veldig interessante minner fra Ferdinand Porsches tidligste år.

Her finner vi en hybridbil fra hans første arbeidsplass hos Bela Egger, elektrofirma, som hjalp en karosserimaker i Wien, Ludwig Lohner, å bygge en elbil, med en bensinmotor som ladet.

Vi møter Lohner igjen i en annen bil der, forresten, en praktfull Austro Daimler fra 1911, den såkalte Keiserbilen – med karosseri fra Lohner.

Mercedes-relasjoner
Før vi kommer så langt er det to andre Austro Daimler der, Porsche ble tidlig sjefkonstruktør på denne filialen av Mercedes-produsenten. En er en nydelig 1908-modell, den ble bygget etter at Emil Jellinek hadde overtatt bedriften.

Og hvem var Jellinek? Jo, østerriksk konsul i Nice, datteren hans het Mercedes, og da han bestilte en serie superbiler fra Daimler noen år tidligere enn dette, insisterte han på at de skulle hete Mercedes.

En annen strålende Austro Daimler er racerbilen Porsche bygget til 1910 Prinz Heinrich-løpet. Hans biler – han kjørte også selv forresten – ble nr. 1, 2 og 3 og vant halvparten av de til sammen 16 spesialpremiene!

I 1922 bygde han en ny sportsbil, men da viste han at han også behersket kunsten å bygge de små og lette. Sascha, en Austro Daimler oppkalt etter en nær venn, filmprodusent, Alexander «Sascha» Kolowrat.

Bilsport
Disse 1,1-liters bilene ble kjørt på landeveien ned til Sicilia og hjem igjen, og overlevde jommen også det krevende Targa Florio løpet der.

En mektig «Jagdwagen» har vært i tjeneste hos det svenske kongehuset og en «Torpedo» fra 1929 ble seiersbil for Hans Stuck før han begynte å kjøre de Porsche-konstruert Auto Union i Grand Prix-løp.

I 1931 fant vi Porsche hos Steyr, fortsatt i Østerrike, og der konstruerte han blant annet en oppsiktsvekkende lettmetallmotor som forble i produksjon helt til krigen kom.

Men derifra og frem til Volkswagen dreide alt seg om Porsches innsats via «Porsche-Konstruktionsbüro», og det er også her det nye museet, «Fahr(T)raum» heter det, tar farvel med den gamle mesteren.

Det er veldig hyggelig, og absolutt på sin plass, at noen viser at han gjorde mesterlige ting lenge før han ble en av Hitlers yndlinger.