Kart for fremtiden

En høy grad av detaljer er viktig for at en robot skal kunne oppføre seg skikkelig som sjåfør.

Og for Bosch, som for lengst har snakket veldig høyt om at de samarbeider med Daimler for å komme frem til autonome biler, er det viktig å bidra med å gjøre kartverket så godt som mulig.

De er – påstås det – global markedsleder når det gjelder radarsensorer med 77 gigahertz teknologien – og det er visstnok et godt kort å trekke når man snakker om kart-nøyaktighet.

For mens en vanlig video-sensor har en rekkevidde på 150 meter (hadde i hvert fall da TomTom og Bosch begynte sitt samarbeid i 2015) kunne Bosch by på 250 meter.

Dette betyr åpenbart noe når man snakker HD-kart, og det er det de gjør.

Bosch gjorde et visst vesen av hele denne pakka da vi møtte dem i sommer på tech-festen på det store testsenteret deres i Tyskland.

Dels hadde de av en eller annen grunn dratt med seg en av de enorme Mercedes-konseptene som skal illudere fremtidens selvkjørende med all verdens komfort og innvendig prosjektering på alle flatene hvis man ønsket.

(Hva jeg ønsker meg av autonom bytrafikk er minimalt med stopp, slik at jeg ikke behøver kaste bort noe tid på innsiden av en slik. Og jeg fraber meg å bli underholdt av en slik!).

Men det var selvfølgelig for å understreke samarbeidet.

Litt mer spesielt var det at de kunne fortelle at de hadde startet forsøkene med automatisert kjøring på åpne landeveier allerede i 2013. Den aller ferskeste testbilen deres, som også inneholder TomTom & radar-karting, er basert på en Tesla.

Der fikk dere – dere som trodde at Tesla var selvkjørbar. Denne er ekstremt Bosch-tung.

TomTom-samarbeidet betyr at hollenderne mekker map’ene (jeg kunne ikke dy meg, «bygger» kartene mener jeg) mens Bosch har definert kartenes spesifikasjoner.

Det betyr blant annet at vi snakker en nøyaktighet ned på i hvert fall en desimeter i mange tilfeller snakker vi om centimeter.

Det er her sensorene til Bosch kommer inn. De bygger opp en landevei-signatur som består av milliarder individuelle refleks-punkter, og ut fra dem, bygger de opp et bilde av hvordan veien ser ut.

Bosch peker på en rekke fordeler med radar fremfor video. Radar jobber uansett sikt og vær og signalene er såpass velordnet at her overføres bare 5 kB data per kilometer. Videoen trenger dobbelt så mye.

Kartene bygges nå opp av tre lag: Lokalisering-laget, planleggings-laget og det dynamiske laget.

Lokaliseringsnivået benyttes av den automatiske bilen til å bestemme posisjonen den er i. Her er også et videokart i aktivitet i tillegg til de radarproduserte vei-signaturene. Bilen sammenlikner objekter den «ser» rundt seg hele tiden, med informasjoner på lokaliserings-laget. Dermed defineres bilens posisjon i forhold til disse objektene.

Planleggings-nivået brukes av roboten til å bestemme seg for bestemte manøvre. Her har vi informasjoner om blant annet svinger, bakker eller trafikkskilt. Her planlegges kursen og bremsing og aks og det er ut fra dette at bilen for eksempel finner ut som den skal skifte fil, eller kanskje skifte gir.

Det dynamiske laget er det mest spennende, for det er her vi er i nærheten av sann-tid. Her finnes informasjoner om trafikksituasjoner, om plutselige hendelser, om veiarbeid, om høl-i-gata eller om ledige parkeringsplasser – for eksempel.

Alle disse lagene trenger å bli hyppig oppdatert, dynamisk nivå hyppigst. Og til det skal alle de andre bilene bidra.

Bosch jobber nå med å utvikle radarer som kan monteres i din og min bil, som sender vei-signatur meldinger til bilprodusent-clouden (som du selvfølgelig er i kontakt med hele tiden) som så sorterer ut disse kartsignalene og sender dem videre til TomTom/Bosch clouden som så sørger for kontinuerlig å oppdatere kartverket der nede.

«Vi trenger nok flåter på en million biler og oppover både i Europa, Amerika og i Asia / Stillehavsområdet for å kunne holde våre HD-kart oppdatert» sier Dirk Hoheisen – han er styremedlem med ansvar for ting som dette.

Men det er ikke nok med biler. Bosch må løse enda et problem før vi er der.

De kan nemlig ikke bruke de radarene som allerede sitter i bilene, for de som jobber med automatisk bremsing eller adaptiv krus-kontroll er oppdratt til å se bevegelse. Men for å skape et ordentlig bilde av veiens signatur må radaren også kunne oppdage stasjonære objekter.

I forsøksbilene sine har de brukt dobbelt opp, en for stasjonær deteksjon og en som fanger opp det som beveger seg. Men i øyeblikket jobber de med å modifisere den radarutrustningen vi allerede har, slik at den kan utføre begge oppdragene.

Hoheisen regner med at senest i 2020 vil vi kjøre rundt og hjelpe han og Tom Tom og resten av verden (som er knyttet opp mot dette systemet – så hva med de andre?) med å vedlikeholde utrolige nøyaktige kart.

Selv beholder jeg nok KNAs Veibok fra 1918 allikevel!