-
Werksta Bergen:
Takserer
-
Jæger Automobil AS:
Bilskadetakserer
-
Toyota Bilia AS:
Key Account Manager
-
Quipd AS:
Teknikere
-
byMEDHUS AS:
Detailer / bilklargjører
-
byMEDHUS AS:
Bilselger
-
Formula Automobile Norge AS:
Sales Executive & Brand Specialist
-
Møller Bil Outlet Alnabru:
Salgssjef Bruktbil
-
Werksta Kristiansand:
Billakkerer
-
Volvo Car Fornebu:
Leder Servicemarked
-
Volvo Car Stor-Oslo:
Fleet Manager
-
Mekonomen Company Bilverksted AS:
Avdelingsleder
-
Man Truck & Bus Norge AS:
Selger TopUsed
-
Møller Bil Stavanger:
Takserer
-
RSA Import:
Salgs- og markeds-koordinator
-
Team Verksted AS:
Delelager/kundemottak
-
Man Truck & Bus Norge AS:
Selger nye lastebiler på Østlandet
-
Møller Bil Skadesenter Ryen:
Bilskadereparatør
-
Werksta Kristiansand:
Teamleder Karosseri
-
Bilservice AS:
Bilmekanikere
-
Albjerk Bil Drammen AS:
Salgssjef
-
Mobile Kjeller AS:
Servicemarkedssjef
-
Man Truck & Bus Norge AS:
Key Account Manager Customer Service
-
Bilia Norge AS:
Innkjøpsansvarlig
-
Robert Bosch AS:
Teknisk Support
-
Møller Bil Gjøvik:
Bilmekaniker
-
Toyota Østfold AS:
Salgskonsulent
-
RSA BIL Forus:
Bilselger Nye og Brukte biler
-
Bilia Norge AS:
Salgsdirektør Fleet
-
Herøy Bil & Maskin AS:
Bilmekaniker
-
Bilforlaget AS:
Journalister/Reporter
Tre hjul fra Utah
Noen ganger lurer jeg på hvorfor ikke etablerte produsenter tar for seg trehjulinger. De er smarte, kompakte og såpass underlige at de blir attraktive. Her er enda en deltaker.
Egentlig burde jeg benytte anledningen til også å si at trehjulinger kan provosere. Men det blir bare et billig ordspill på akkurat denne, som bygges i Provo, Utah, USA.
Vanderhall heter produsenten, for de skikkelig racing-interesserte trekker det opp minner om Vanderwell og Vanwall – men dette er ganske fjernt fra Grand Prix.
Selv om Vanderhallene er kjappe nok, de fins i en rekke utførelser forresten, mer eller mindre samme plattform, samme 1,4-liters GM motor på nesten 200 hk og forhjulsdrift. Vekten er såpass solid som rundt 700 kg, på tross av ganske mye karbonbaserte materialer.
Utstyr varierer veldig, og du kan også få en helt skreddersydd etter eget ønske, så prisen variere fra 50 til 77 tusen dollars.
Fartsfølelse
Sitter du 15 cm fra bakken og har det temmelig åpent i alle retninger, behøver det ikke gå så veldig fort før du får en følelse av at dette går veldig fort. Men takket være en seks trinns automat er du opp i 100 på under fem sekunder. Hva som skjer etter det, forteller ikke hjemmesidene deres noe om.
Det hele begynte i 2010 med en Kawasaki ZX10 motor og kjededrift bakover. Prototype nummer to begynte å få kjøreegenskaper, dessuten hadde den en dør, men Yamaha R1 motoren var for svak til å dra herligheten i gang.
Så ble det alu-chassis og Rotaxmotor i 2011, men i 2012 begynte det å skje ting. Bred nok slik at to hadde det bra ved siden av hverandre, GM-motoren og forhjulsdrift.
Men fremdeles var man ikke klar. Et forsøk hadde hjulene innendørs, et hadde sveivbare sideruter, et var alt for tungt, et hadde svingarmen bak på samme side som føreren så det ble litt ugrei vektfordeling.
Mer luksus
Ikke før i 2014 begynte man å nærme seg det som endte som Laguna, med stivere chassis, med muligheter for hardtop og annen luksus (som A/C) og en pushrod opphengning som ser desidert racing-aktig ut. Pluss et karosseri som er ganske glatt og attraktivt.
Forskjellen på Laguna og Venice er at Laguna har et karosseri bygget opp av karbonfiber mens Venice har et støpt karbon-kompositt karosseri. Dessuten har Venice et komplett lydanlegg. Det har ikke Laguna.
Hvorfor?
Den skal være rå. Hør skaperens begrunnelse: “The throaty growl and rhythm of a Vanderhall going through gears is what most of our customers want to hear”.
Men, tilbake til start. Slik det er i dag er trehjulere bare underlig. Hvorfor kan man ikke lage en kompakt, sivilisert bybil som triller på bare tre.
Helt alvorlig talt: Det fjerde er jo helt unødvendig, er tungt, tar plass, og koster ekstra. Designerne burde da kunne fikse den ekstra utfordringen.