Vi var med da Spyker ble født

BIL har alltid vært flinke til å være der, litt før ting egentlig skjedde. Da vi besøkte lille Spyker første gang, var det vel ingen som visste noe som helst om hva det dreide seg om.

Dersom du var ekstremt interessert i bilhistorie visste du kanskje at dette var et hollandsk bil (og fly-) merke som ikke overlevde 20-årene. Men nå hadde altså merkevaren gjenoppstått.

Ambisjonene var gedigne. Dette skulle bli et virkelig Superbil-merke. Man begynte allerede å lukte på Le Mans, og – viste det seg – det lå noe Formel 1 i kortene også. Men at de også skulle bli mainstream-aktør, med 100.000 biler i året, hørte vi ikke noe om da.

Derimot opplevde vi en gründer og toppsjef, Victor Muller, som noe av det mest imøtekommende vi noensinne har vært med på.

- Kan vi få låne en bil til bilutstillingen i Oslo? spurte vi.

- Ja visst, svarte han – han hadde aldri møtt oss før, men dette skulle gå greit.

Dermed kunne vi være blant de første i verden som viste dette nye merket frem for et større publikum.

Mang en artikkel har det blitt på BilNorge om Spyker – sist jeg sjekket fritekst-søket i venstremargen her fikk jeg 46 treff. SJEKK DENNE LISTA

Her kan du se noe av det vi skrev i september 2002:

Møt den råeste av de råe

For en måneds tid siden besøkte vi Spyker - skal vi kalle det fabrikken? De skal tross alt ikke lage flere enn 25-30 biler hvert år. Altså: vi besøkte Spyker for å lage en reportasje til neste utgave av BIL.

Dette nederlandske merket er jo faktisk i ferd med å komme i produksjon, og bare det at de klarte å få godtatt en påmelding til sommerens Le Mans, og klarte å fremstille ikke bare en, men et par, racerutgaver av C8-modellen sin, sier litt om at dette mener de alvor med.

Så sto vi der da, sammen med Victor Muller, sjefen for virksomheten, som har skapt seg en formue på shipping og off-shore og i dag driver McGregor - klesmerke, i tillegg til å bruke "anslagvis 85 prosent av tiden min" på denne superbilen. Og spurte ham om vi kanskje kunne få låne en og vise på den kommende bilutstillingen i Oslo.

Det er greit å ha med folk som har korte beslutningsveier å gjøre.

"Ja" sa han. ”Topp” sa vi, og planla mottakelsen av den åpne Spyder-modellen. Fabrikkens utviklingsbil, kanskje ikke helt perfekt i finish, men absolutt et syn.

Så ringte de fra Muller for å si at nei, vi sender Laviolette i stedet. Vi var jo ikke lei oss, enda mer speisa bil, blanke rør og en ganske spesiell takkonstruksjon og en praktfull finish.

Den skulle komme rett fra Concours d'Elegance i Pebble Beach, der den hadde deltatt sammen med noen av Mullers klassiske biler, en Bugatti, to Rolls-Royce, et par Ferrarier og noe annet.

Den siste telefonen fortalte oss at Laviolette var blitt syk, så den kunne dessverre ikke komme. Punktert er et forsiktig uttrykk for hvordan vi følte oss. "Så de ville sende Double 12 i stedet".

Nå snakker vi en bil som aldri har vært vist andre steder, ren racerbil, selv om linjene følger de andre, "vanlige" Spykerne, med en 4-liters BMW-motor på godt over 600 hester og med en toppfart som er kunstig begrenset til snaue 350 km/t.

Det var denne bilen som ble brukt som homologeringsbil foran Le Mans, så denne har fulle racing-spesifikasjoner. Når den kommer tilbake fra Lillestrøm skal den bygges om slik at Muller kan bruke den til landeveiskjøring.

Det blir det råeste han har - og han har en del å sammenligne med, en Vanquish og en vanlig DB7 for eksempel, eller tre nye Ferrarier.