Støtdemperen - glemt sikkerhetskomponent?

Et hjuloppheng i sin mest elementære form består av tre elementer: Et dekk, som er den eneste delen av bilen som er i direkte kontakt med veien, en fjær, som har til oppgave å oppta støtet når et hjul treffer en hump slik at dette ikke skal overføres direkte til karosseriet, og en støtdemper, som skal kontrollere fjærens (og hjulets) bevegelser.

I samspill gir denne kombinasjonen både sikkerhet og komfort. Hjulet holdes konstant i kontakt med veien, og bilen beveger seg mykt og kontrollert – også over ujevnt underlag.

Dersom du hadde en fjær uten støtdemper, ville karosseriets vertikale bevegelse etter å ha kjørt over eksempelvis en fartshump, fortsette helt til hjulene mistet kontakten med underlaget. I verste fall ville bilen hoppe og sprette ukontrollerbart. Alle som har kjørt en bil med fullstendig utslitte støtdempere vet hva vi snakker om.

Slik virker støtdemperen
Veldig kort fortalt fungerer støtdemperen omtrent slik: I en to-rørs hydraulisk støtdemper beveger et stempel seg inne i en oljefylt sylinder. Kalibrerte hull i stemplet tillater at olje passerer mellom sylinderens øvre og nedre del slik at fjæringsbevegelsene dempes.

Størrelsen på disse hullene avgjør om bilen har myk (komfortabel) eller fast (sportslig) demping.

Når stemplet beveger seg opp og ned avhengig av fjæringsbevegelsene, presses oljen gjennom ventilene, og stempelstangen beveger seg ut og inn av røret. Dermed forandres det volumet som er tilgjengelig for oljen. Når volumet blir mindre, oppstår det et øyeblikkelig overskudd av olje, som presses tilbake til oljereservoaret gjennom bunnventilen.

Når stempelstangen igjen beveger seg ut av røret oppstår det et vakuum, og en oljemengde som tilsvarer volumet på stempelstangen passerer gjennom ventilene i stemplet og samtidig tilbake gjennom en åpning i bunnventilen. Dette er prinsippet for to-rørs støtdempere.

Gasstøtdempere
Med årene har vi fått stadig mer avanserte og effektive støtdempere, og til og med støtdempere som ”tenker selv i den forstand at de tilpasser seg forskjellige kjøreforhold og hastigheter.

Stadig flere biler har nå gasstøtdempere som standard utstyr. Forskjellen med disse er at de har en liten mengde nitrogengass under høyt trykk (25 bar) i den ene enden. Et flytende stempel holder gassen adskilt fra oljen, og hindrer at disse blandes sammen. Når stempelstangen fortrenger noe av oljen ved å bevege seg inn i røret, komprimerer denne oljen gassen ytterligere. Gassen endrer dermed volum, slik at den gjør samme jobb som et utjevningsrør.

Fordelene med gass er flere. Det permanente trykket oljen utsettes for garanterer både spontan reaksjon og mer lydsvak drift av stempelventilene. I tillegg eliminerer trykket slitasje og skumdannelse, som begge vil kunne redusere støtdempervirkningen.

Gasstøtdempere finnes både som ettrørs høytrykks gasstøtdemper og som en mer vanlig to-rørs med lavt trykk (2,5 – 5 bar). Dette trykket er likevel mer enn nok til å gi en radikal forbedring av støtdemperens effektivitet. Lavtrykksteknikken har også vært effektiv i forhold til MacPherson oppheng, som de fleste biler har, og der tradisjonelle gasstøtdempere tidligere var vanskelige å tilpasse med godt resultat.

Sjekk regelmessig!
En støtdemper er en presisjonskonstruksjon, der et større antall deler må samvirke nøyaktig om akkurat din bil skal få den dempingskarakteristikken som er forutsatt.

Selv om støtdemperen er så avgjørende viktig for kjøresikkerheten, er det skuffende få som sjekker slitasjen regelmessig. Dette blir enda verre ved at støtdemperslitsje kommer snikende og gradvis, og er meget vanskelig å oppdage for den som kjører bilen daglig.

- Slitte støtdempere øker bremselengden, svekker veigrepet til dels dramatisk, påvirker kjørestabiliteten negativt, øker dekkslitasjen og senker terskelen for vannplaning merkbart. Det er derfor en god ide å få støtdemperne sjekket regelmessig av fagfolk, gjerne når bilen likevel skal innom verksted for service, sier Terje Støa Edvardsen i Tenneco Automotive, som produserer støtdempere under merket Monroe.