Griffith er tilbake

Det er mange gode navn i den nye Griffith. Gordon Murray, for eksempel. En legende som rask-bil konstruktør. En perlerad av Formel 1-biler, og den første F1-superbilen fra McLaren – som fremdeles er en målestokk.

Cosworth er et annet navn – racerbilmotorer i alle klasser, suksess i alle klasser, og en og annen produksjons-motor innimellom.

Og så har vi TVR-navnet, selvfølgelig. Legendarisk engelsk sportsbilprodusent, men flere liv enn en hel bakgård full av katter. Konk, og på randen av konk og produksjon under andre navn, flere ganger enn jeg orker å sjekke opp.

Men de siste restene av TVR ble plukket opp av en ny ledelse i 2013. De fikk Cosworth til å bygge en selvpustende ny motor, 5-liters V-åtter med 500 hester, og fikk Gordon Murray til å konstruere blant annet karbonfiber-chassiset og hele produksjonsprosessen.

Jeg går ut fra at oppskriften fra oppdragsgiverne har vært klassisk TVR: To seter, lukket, hårete prestasjoner, kjøreegenskaper som kan skremme vannet av deg, og ganske vill design.

De første elementene vet vi ikke noe om, men det siste har unge David Seesing sørget for. Det er nok å se hvor eksosen ender for å se at han har oppfattet poenget.

Han har tidligere satt linjer på GLC Coupé konseptet til Mercedes, Audi Nanuk fra Italdesign og har jobbet hos Bugatti.

Jeg er sikker på Gordon Murray syns denne er altfor tung – men kunne han gjøre den lettere, så hadde han gjort det. Jeg vet ingen som hater overvekt mer enn han.

Men det hele endte på 1250 kg – tross alt: 100 kg under Cayman. Den er litt kortere og lavere en Cayman også, men noe bredere. (4314 x 1850 x 1239 mm).

Dobbelt parallellogram foran og bak med Nitron coil-over fjærer og dempere, AP Racing-bremser og 20-tommers Avon foran med 19-tommere bak. På en eller annen måte klarer Gordon Murray seg uten krengningsdempere her også.

Vektfordelingen er 50:50 sies det – det skal klare 322 km/t og kunne gjøre 0 til 60 mph (97 km/t) på under fire.

Bakhjulsdrift, selvfølgelig, og en Tremac sekstrinner. Elektrisk styring er et signal på at TVR er på vei inn i det nye tusenåret. ABS og traksjonskontroll (jeg regner med at de er enkle å koble ut) begynner også å smake av 2000-tallet.

Hvilket ikke akkurat er Griffiths naturlige verden, selv om den «nyeste» Griffith – som også var ganske vintage i genene sine, ble produsert helt til 2002. (Den siste TVR’en ble vel halt ut av fabrikken i 2006?).

Men den ekte Griffithen har jo en helt egen historie – og jeg håper den nye speiler noe av den.

TVRs smør-og-brød bil var Grantura, som sjelden hadde noe mer enn en Ford Kent- eller en BMC B-motor i seg.

Så var det en forhandler på Long Island, som også solgte Ford og som hadde en hyggelig middag med Carroll Shelby som nettopp hadde puttet en V8-motor opp i en 2-liters AC Ace – og funnet opp Cobra.

Jack Griffith veddet på at han kunne mekke en som var kjappere enn Cobraen og skohornet en V8 ned i Granturaen. Den ble et meget ettertraktet våpen i de aktive amerikanske sportsvogn-kampene, og ble faktisk bygget i USA ganske lenge under merkenavnet Griffith.

Det er nok ikke den vi kan ønske velkommen tilbake igjen, men jeg har en følelse av at de nye TVR-eierne har både kunnskap om, og respekt for den gode delen av TVR-historien.

Og i den har Griffith sin selvsagte plass.