En fot i mikro, en i bil

Det begynner med andre halvpart av navnet. Antoine LeCoultre var vel den første som målte en mikrometer, en my, og som bygde et instrument som kunne måle ned til nærmeste tusenedels millimeter. Da skrev vi 1833.

Han brukte deler av sin sans for nøyaktighet til å jobbe med urverk, og i 1866 tok hans sønn affære og satte farens ikke helt strukturerte virksomhet i system.

Han grunnla en liten bedrift som før århundreskiftet hadde fremstilt mange hundre forskjellige urverk for andre produsenter.

Patek Philippe ble en trofast kunde rett etter århundreskiftet, dette forholdet varte i mange tiår. Cartier var et annet klokkemerke som monterte verk fra LeCoultre, og i dag fortsetter denne tradisjonen ved at de også leverer til IWC.

Men i 1903 kom Edmond Jaeger til LeCoultre og spurte om han var i stand til å bygge franskmannens ultrasmale konstruksjon.

Det gikk så det suste, så i 1903 lanserte de verdens tynneste lommeur – som ble stadig tynnere. Den Jaeger-LeCoultre, som selskapet het nå, lanserte i 1907, hadde et urverk som bare måte 1,38 mm i høyden.

Og siden vi snakker miniatyrisering: deres Caliber 101-verk fra 1929 veide bare litt over 1 gram og inneholdt 74 deler!

Mens urvirksomheten utviklet seg, sørget Jaeger-biten av selskapet samtidig for å utstyre verdens superbiler med måleinstrumenter. Enorme turtellere eller speedometere fant du på franske superbiler før krigen, og etter krigen dukket instrumentene opp på merker som Ferrari og Triumph.

Det er en rekke bemerkelsesverdige konstruksjoner vi kunne vært innom, og også en ganske forvirret firmahistorie en periode, men her må vi dessverre hoppe over disse og bevege oss direkte til presentasjonen av Aston Martins praktfulle DBS for to år siden.

Det var vanskelig ikke å legge merke til at Aston-sjefen Ulrich Bez bar noe ganske spesielt på sin venstre arm. Det viste seg heldigvis ikke nødvendig å be ham brette opp de perfekte mansjettene, for i beskrivelsen som fulgte med bilen sto også detaljene om det nye samarbeidet med velrenommerte Jaeger-LeCoultre.

Til denne bilen hadde urmakeren laget en spesialserie av Amvox2-urene sine. 999 i titan, 300 i rosa gull. 1299 til sammen. Nesten masseproduksjon – av den opprinnelige Amvox2 ble det nemlig bare laget 150 eksemplarer.

Du kjenner Aston-utgaven på at urskiven er arrangert i samme 280-graders form som et speedometer.

Tallene starter nede til venstre på 8 og det siste tallet du leser er 4. På den nederste trekanten, der hvor speedometerpålen aldri sveiper, ser du detaljer av urverket.

Selv om det bare er en krone, er dette en skikkelig stoppeklokke. Du setter den i gang og stopper den ved å trykke på glasset ved 12 tallet, og nullstiller den ved å trykke der 6-tallet ikke finnes.

Samarbeidet ga mersmak, nå er Jaeger-LeCoultre fast inventar ved alle Aston-lanseringer. Det eneste vi venter på nå er klassiske Jaeger-instrumenter på dashbordet.