Et definisjonsspørsmål - del 2

- Del 1

Lexusen isolerer deg derimot virkelig fra omverdenen. Her føles alt mye tykkere. Stolper, vindu, tepper – selv setene er tykkere. Dessuten masserer Lexus i både sittepute og rygg – ikke bare rygg, slik Audi gjør. Det gjelder både for- og baksetene.

Instrument-søm
Lexusen føles relativt tung, men den sliter ikke med verken komfort eller kjøreegenskaper. Til å være en såpass stor bil sitter den godt på veien, men som i Audien er styrefølelsen teoretisk. Derimot virker Lexusen å klare de verste underlagene best av disse to. Brostein og trikkeskinner er liten match for disse to.

Og for et interiør å tilbringe tid i dette er. Til og med skinnet rundt hovedinstrumentet har kontrastsømmer. Det er så lekkert!

Materialkvaliteten er et hakk over Audi, og matcher fint en S-klasse – og måten instrumenter, hovedskjerm og andre detaljer er integrert i alt skinnet, er utsøkt. Frem til nå har mitt favorittinteriør på markedet vært å finne i Lexus LC – nå er det to Lexuser på tronen.

Det er bare ett punkt Lexus feiler i interiøret, og det er multimediesystemet. Tungvint grensesnitt er én ting, men hvordan Lexus har klart å slippe gjennom et par amatørmessige oversettelser som dette, er uforståelig: For å aktivere massasjefunksjonen må du frem til «Oppdatering av sete», som skal være en oversettelse av «Seatrefresh», og «upper body» massasje har blitt til «øvre karosseri». Dette, kombinert med at Lexus ikke har oversatt instrumentskjermen og bakseteskjermene til norsk, er ganske utrolig.

Så var det drivlinjen da. «Multistage hybrid» kaller Lexus det – som innebærer det tradisjonelle planetgiret pluss en firetrinns momentomformer. Komplisert? Ja. Funker det? Stort sett. Kjører man bilen med jevn fart og rolig akselerasjon, går det bra, men det blir for mye turtall litt for ofte. Selv i nedoverbakker, hvor man skulle tro elmotoren kunne bremse mye, girer den ned og triller på 3500 omdreininger. Slikt vil ikke baksetepassasjeren ha noe av.

I baksetet
I baksetet, ja. Vi kan jo like godt klatre baki Lexusen, som nå utelukkende er å få i «lang» utgave. Med et tastetrykk (eller et skjermtrykk), forsvinner høyre forsete så langt frem som mulig, og nakkestøtta vippes ned for å gi føreren sikt mot høyre (i Audien er det full synsblokkering der).

En skikkelig fothviler vippes opp fra baksetet, og det deilige setet blir forvandlet til den herligste liggestol. Men du bør ikke være mer enn 175 cm, skal du unngå å sparke i stolen foran, da.

Likevel, i ren sittekomfort vinner Lexusen.

Men Audien har et ess i ermet, og det heter Android. For de elegante skjermene i ryggen på forsetene er desidert best i Audien – nettopp fordi de i praksis bare er fine Android-nettbrett. Det betyr at man kan legge inn apper som Netflix, Spotify og YouTube, og bli underholdt med akkurat det man ønsker.

I Lexusen er man fanget til Bluray-spilleren eller lyd via radio/Bluetooth.

A8-en i lang utgave har naturligvis beinplass så det holder, men akkurat denne var ikke spesifisert med den råeste setepakka, så fothviler må man betale ekstra for. Til tross for at ekstrautstyrslista på Audien havnet på over 600.000 kroner til sammen …

Men hva er egentlig luksus? Dyrt og deilig er vel svaret – og begge disse faller fint inn under den kategorien.

Tekst og foto: Odd Erik Skavold Lystad

LES VIDERE:

- Del 1

- Del 2

- Vårt valg

- Testdata og poeng