Alfa 147 2.0 Selespeed

Innledning

Alfas toliter er en fryd å jobbe aktivt med. Gassresponsen er førsteklasses, og i stigningene er den arbeidsvillig. De to balanseakslene bidrar til at den går mykt, og sørger også for at støynivået er svært behagelig også når nåla vipper opp mot turtellerens rødmerke. Det er sjelden den trenger det. Denne motoren har et nydelig drag over hele turtallsregisteret, og mellomregisteret er en fryd. Men det er lett for at en bruker høyere turtall enn strengt tatt nødvendig, nettopp på grunn av den smidige gangen på høye turtall.

Kreftene er det ikke noe å utsette på, og med antispinn kommer de ned i veien, om enn ikke på samme effektive måte som i León 4. På strekninger med ekstremt føre er det vanskelig å få skikkelig drag ut av svingene, og León drar lett ifra. Det skyldes i like stor grad at Leóns 1,8-liters turbomotor har mer krefter over hele turtallsregisteret enn Alfa-motoren. Med 150 hk er den underlegen Focus ST170 også, men ser vi på dreiemomentkurven er den gunstig. Dreiemomentet er riktignok 7 prosent lavere enn Ford-motorens, men det er på topp allerede ved 3800 o/min,noe som i stor grad er med på å gi Alfa-motoren det kultiverte og friske draget som gjør det så attraktivt å utnytte mellomregisteret.

Selespeed-gearingen er ikke helt optimal hvis du bare holder gassen under gearskiftene. Det er ikke unaturlig om det trenges, våre testbiler hadde alle rundt 20.000 km på telleren. Uansett – gearskiftene går så mye mykere hvis en letter litt på gasspedalen i det en sjalter at jeg har lagt meg til det som vane. På den svingete veien får jeg brukt Selespeed-systemet fullt ut fra rattet. Høyere gear velger jeg ved å trekke den høyre hendelen foran rattet til,mens lavere gear kjapt og smidig legges inn ved å trekke i venstre hendel. På svingete og krevende veier er systemet optimalt. En kan holde begge hendene på rattet, samtidig som gearskiftene kommer kjapt. Selespeed fungerer så nydelig og kjapt at det har lett for at jeg sjalter mer enn strengt tatt nødvendig. I femtegear er tredjegearet så mye nærmere enn det er med en vanlig manuell gearkasse – bare to kjappe trekk i hendelen på rattet og du har sjaltet to gear ned.

Om det var noen som var skeptiske til automatclutchen i kombinasjon med vinterføre, er den feid bort. Gearskiftene kommer så mykt og elektronikken tilpasser turtallet så nydelig at det vanskelig kan gjøres bedre manuelt. Selv på holkeføre kan jeg legge inn et lavere gear midtsvings og oppleve at det ikke påvirker stabiliteten. Bare ved bakkestart kan det være litt vanskelig å komme i gang uten å bruke begge bena, men det er lett å lære seg å bruke venstrefoten på bremsen samtidig som du porsjonerer ut litt gass med høyre for på den måten å få en myk start. Fra stillestående er dessuten antispinnsystemet effektivt.

Alfas stabilitetskontroll – VDC – er balansert med litt vekt mot en sportslig kjørestil og tar ikke i med en gang det oppstår foreller bakhjulsskrens.Men når det først aktiveres er det svært effektivt og akkurat riktig innstilt for sikker kjøring på landeveien. Du kan koble ut antispinnsystemet, det er forutsetningen for å komme frem på snødekte vinterveier, men stabilitetskontrollen får du ikke koblet ut. Sikkerhetsmessig er det en fordel, men for fremkommeligheten er det en ulempe, systemet drar nemlig ned hastigheten så mye at du kan få problemer med å komme opp for eksempel en svingete og snødekt bakke hvor du normalt vil oppleve litt sladdetendenser.

På isbanen fikk stabilitetskontrollen vist sin effektivitet. Ved slalåmkjøring drar den inn alle tendenser til under- eller overstyring, og kom vi for fort inn i svingen på enden av langsiden dro den effektivt ned hastigheten. Å få til en overstyring krever bruk av håndbrekket kombinert med kjapt rattbruk. Elektronikken er effektiv og på landeveien er den en sikkerhetsfaktor. Selv med aktiv landeveiskjøring er det sjelden den er inne og korrigerer. Når den gjør det er det overraskende hvor godt feste det er på isete og glatt vei. Nå var ikke vår bil utstyrt med de optimale vinterdekkene, Goodyear Eagle Ultra Grip er utviklet med tanke på den mellomeuropeiske vinteren og er litt glatte for det føret vi kjører på under testen. Likevel er det overraskende hvor godt Alfaen følger veien.

Fjæringen er ikke like sportslig som i de to konkurrentene. Det merkes i positiv betydning på vei med store humper hvor den lille Alfaen faktisk har bedre flyt over ujevnhetene enn både Focus og León. På de små og skarpe ujevnhetene henger derimot ikke hjulopphengene helt med, og spesielt Focus har både bedre komfort og bedre stabilitet over de skarpe ujevnhetene.

Alfa 147s noe mykere fjæring bidrar også til at den gir mer akselerasjonsfølelse enn Focus. Legger du inn tredjegear ved 70–80 km/t setter Alfaen seg litt nedpå i det du legger gasspedalen mot gulvet, og karosseribevegelsen sammen med akselerasjonen gir inntrykk av at det går kvikkere unna enn i Forden som ikke har samme karosserireaksjon ved pådrag. Alfa 147 2.0 er også raskere enn Focus ST170 fra 70 til 100 i tredjegear, men henger ikke helt med Forden i fjerde- og femtegear. Fra stillestående henger Alfaen godt med opp til 80 km/t, men derfra og opp taper den et sekund i forhold til Focus. Men det oppleves ikke slik, Alfaen føles sterkere og raskere.

Det er ikke fjæringen som gjør Alfaen til en mer komfortabel bil enn konkurrentene. Den har et behageligere lydnivå både når det gjelder motor og veistøy, og du sitter meget behagelig i skinnsetene. De koster riktignok 9900 kroner ekstra og er svinaktig kalde i minus 28, men kler bilen veldig godt.

Dette er en liten og intim bil. Bakseteplassen er mindre enn i de to konkurrentene, og bagasjevolumet er heller ikke overdådig. Men dette er den mest sjarmerende og den mest karaktersterke av de tre testbilene.

FØRERPLASS = 10
Nydelig og intimt førermiljø. Vår testbil har skinnseter som løfter det visuelle inntrykket, men som er upraktisk kalde.
PLASS = 8
Alfa har ikke forsøkt å lage en rommelig bil, og 147 er ikke en bil du kjøper hvis du må ha mye plass.
KOMFORT = 9
Fjæringskomforten over store ujevnheter er god, men de små skarpe liker den ikke. Støynivået er lunere enn i konkurrentene.
KJØREEGENSKAPER = 9
147s kjøreegenskaper blir straffet på grunn av at den ikke mestrer de små og skarpe ujevnhetene. Styrefølelsen er førsteklasses og stabiliteten god.
YTELSER OG FORBRUK = 8
Alfas toliter går silkemykt og leverer effekten over et bredt turtallsregister, og i forhold til effektuttaket er forbruket moderat.
PRIS OG UTSTYR = 9
Alfa har høyt utstyrsnivå til en fornuftig pris.

Poengene er kun ment for bruk i denne testen og kan ikke overføres til andre tester.

LES VIDERE:
- Ford Focus
- Seat Leon
- Konklusjon
- Priser og tekniske data