Alfa Romeo 156 2.0 Selespeed

Innledning

Alfa 156 er langt fra like potent som Imprezaen verken når det gjelder kjøreegenskaper eller ytelser. 0 til 100 km/t på 9,3 sekunder gir derimot ikke et riktig inntrykk av Alfaens potensiale. Selespeed gearsystem tillater ikke rivstarter på grunn av automatclutchen, og du vil derfor kunne oppnå vesentlig kvikkere starter med vanlig manuell sjalting.

70 til 100 i tredjegear viser at denne motoren stortrives når den får litt turtall. Hold turtellernåla over 5000-merket og du har et nydelig skyv i ryggen samtidig som du får en lydopplevelse du ikke finner maken til i andre biler i denne klassen. To-literen med to overliggende kamaksler, 16 ventiler og to tennplugger pr sylinder gir nemlig et skikkelig potent snerr når du lar den spinne opp til 7000 o/min. Den sekvensielle gearskiftet som styres elektronisk, enten med knapper på rattet eller med gearspaken, fungerer utmerket på landeveien. Det krever riktignok litt tilvenning, men når du først har funnet ut hvordan du kan koordinere gass og sjalting, er Selespeedsjaltingen en fryd. Har du femtegearet inne og vil ha litt ekstra fraspark, for eksempel ved en forbikjøring, legger du bare gasspedalen i bånn, trykker to ganger på minusknappen på venstre side av rattet og automatikken sørger for resten, med mellomgass og perfekt overgang til tredjegear.

Gearsystemet fungerer faktisk best nedover. Ved sjalting opp slipper det opp litt mye på gassen. Først når du har vent deg til å lette litt på gasspedalen samtidig som du trykker på plussknappen, blir gearskiftet behagelig. Vil du ha ekstra kjappe skift til høyere gear, skal du legge gasspedalen helt i bånn. Det tolker elektronikken som at du har det travelt. Kjappere gearskift til tross; Alfa 156 trivdes ikke på banene, og Sten Erik var ikke spesielt overbevist. Kjøreegenskapene hadde han ikke noe å utsette på. Alfaen er riktignok litt myk i dette selskapet, til tross for senkesettet, og krenger mer enn de mest sportslige, men nydelig styrerespons og perfekt styrefølelse gjør den til en av de mest sportslige sedanene i sin klasse. Det er gearskiftet som ødelegger for Alfaen på banene. Til banekjøring tar gearskiftene rett og slett for lang tid og krever lang tilvenning for å kunne utnyttes maksimalt.

Ute på landeveien er bildet et helt annet. Trykknappene på rattet gir riktignok et litt billig preg, og hendler (som i Ferrari 360) hadde vært en bedre løsning, men gearskiftene er myke og behagelige og kjappe nok til sportslig innsats. Mens kjøreegenskapene og komforten på slett asfalt er meget gode, er dette den av de seks bilene som takler dårlig vei dårligst. Det slår til dels hardt i hjulopphengene, og støtene går rett i rattet. Du skal derfor holde ganske så hardt i rattet for å holde kursen. Men det er prisen du må betale for den nydelige styreresponsen og styrefølelsen. For når asfalten ligger der slett og svingete, er dette den beste bilen å lose. Styrefølelsen er perfekt.

Alfaen har et nydelig interiør, men ikke akkurat det mest funksjonelle. Blant annet har flere av våre testere problemer med å se toppen av instrumentene når de har rattet i riktig stilling. Skinnsetene gir god støtte, men til krevende svingkjøring er det ønskelig med litt bedre sidestøtte i skulderhøyde.

Vår testbil har et høyt utstyrsnivå, noe som i hovedsak skyldes at den har en såkalt sportspakke bestående av skinninteriør, senkesett, sideskjørt, karbonpaneler på dashbord, instrumenter med røde tall og elektriske vindusheiser på bakdørene, en pakke som er priset til 22.000 kroner og gjør at vår testbil koster 365.000 kroner. Kanskje litt i drøyeste laget sammenlignet med for eksempel Toledo V5.

LES VIDERE:
- Subaru Impreza
- Seat Toledo
- Ford Mondeo
- Honda Accord
- Saab 9-3
- Konklusjon
- Priser og tekniske data