Postkort fra Sibir – 1

Det sibirske landskapet er storslagent og tidvis variert. Det samme kan man ikke uten videre si om Den transsibirske “highwayen” fra Vladivostok til Moskva.

På det beste er den strålende, lange strekninger ser ut som norsk landevei med ulik standard hver gang man krysser en fylkesgrense – og andre steder igjen har den mer preg av å være krøttersti.

Men det jobbes kontinuerlig på veien, og anleggsarbeidene gjør den tidvis enda farligere enn veien normalt er.

Eneste fra Norge
Dette landskapet besluttet Mazda å utsette nye Mazda3 for, før den på egne hjul ruller inn på Frankfurt-messen i september. Da har den tilbakelagt 15.000 kilometer gjennom to kontinenter og mer enn 30 byer, med Moskva som den største.

Nå sitter BilNorge – som eneste norske medium – bak rattet i bil nummer 2. Av vår totalt 1620 kilometer lange etappe, er 500 kilometer tilbakelagt fra Ulan Ude via Irkutsk til Listvianka ved Baikal-sjøen – så langt uten skader og med alle hjulene intakte.

Akkurat det med hjulene er viktig, for dype og plutselige hull preger hele veistrekningen. Så langt har konvoien tatt livet av tre hjul, og vi har ikke mange ekstra igjen. Sannsynligvis må også alle frontrutene skiftes innen bilene er fremme i Frankfurt.

Mest nyttetrafikk
Å kalle Den sibirske highway for dødsvei er å ta hardt i, men dette er heller ikke veistrekningen man kjører for å hygge seg. Til det er lange strekninger altfor monotone og nyttetrafikken ganske intens og langt større enn veien er bygd for.

Her må man huske at veien store deler av strekningen til Moskva følger Den transsibirske jernbane. Før veien var en realitet fraktet jernbanen mye av det godset som nå transporteres på hjul.

Vi har så langt ikke påført oss annet enn et hjertehopp da to russere bestemte seg for å kjøre forbi oss i en ganske krapp venstresving – og med møtende trafikk. I dette landet kjøres det på høyre siden av veien, men man kan aldri være helt sikker. For mange er billig vodka aldri langt unna bilrattet...

Med rattet på høyre side
Tro ikke at russiske biler dominerer øst i Russland. Nei, minst ni av ti er japanske, og dess lenger øst man kommer, jo flere av dem har rattet på høyre side. Årsaken er å finne i den betydelige bruktimporten fra Japan via Vladivostok.

Hvorfor kjøpe ny familiebil i Russland til 600.000 rubler eller mer (fra ca. 100.000 kroner) når man kan få en pent brukt japansk med lav kilometerstand og mange leveår igjen for 200.000 rubler (under 40.000 kroner)?

Ville ha venstrekjøring
I Vladivostok ruller så mange som ni av ti biler med høyreratt, hvilket førte til at lokale myndigheter ønsket å gå over til venstrekjøring a la Japan. Men det ble njet i Moskva. I Russland kjører vi på høyre side av veien, var beskjeden østover.

Selv i Ulan Ude, på høyde med Mongolia, var halvparten av alle bilene høyrerattet, og i minst en firedel av bilparken i feriebyen Listvianka ved Baikal-sjøens vestside sitter sjåføren på feil side.

Original biltransport
Transporter av japanske biler ser man hele tiden langs veien. Denne foregår slik vi er vant til å se amerikanere taue sine personbiler etter campingbilene. Bilen bak festes med stag til bilen foran.

For å unngå steinsprutskader dekkes fronten til med en treplate og støtfangere demonteres. På den måten frakter en person med seg to biler. Blir billigst slik, sa en russer til oss.

Knapt en kafé å se
Selv om trærne blir din venn og avstanden mellom hvert hus flere mil, ligger bensinstasjonene overraskende tett. Så 20 liter ekstra bensin i bagasjerommet ser ut til kun å forbli ballast.

Mer viktig er å tanke mat og drikke. Russere på jobb stopper ikke i utide for å raste, så gatekjøkken og kafeer har vi knapt sett så langt. Mat kjøper man i byene, og sånn er det bare.

Og bilen? Den fungerer helt fint. Annet hadde vi heller ikke ventet. 120 bensinhester holder mer enn nok til steppekryssing.

Og tro det eller ei, men Den transsibirske Highway ligger faktisk inne på russiske GPS-kart. Det gjør derimot ikke alle småbyene vi tar avstikkere til, men enn så lenge har vi ikke kjørt oss bort.

LES OGSÅ: Tar den lange veien til Frankfurt