BMW 3-serie Coupé:
Coupering

Først publisert i BIL 10 - 2006.

Tanken banket på under introduksjonen av BMWs nye 3-serie Coupé. Utenfor hotellvinduet dukket det nemlig opp en liten karavane historiske
BMW-coupéer. Anført av bestefaren til dem alle, den nydelige førkrigs 327. Det er langt derfra til dagens, 70 år senere. Men oppskriften er fremdeles akkurat den samme: Mindre plass til høyere pris.

Og mange er villige til å gå inn for akkurat denne formelen, prestisje og kvasi-sportslighet er jo to viktige ingredienser på pluss-siden. Fra BMW har det kommet en rekke forskjellige coupé-modeller etter krigen, men det er først de siste femten årene vi har kunnet regne med en coupé på basis av den aktuelle 3-serien.

Den første kom i 1992, med basis i E36. E46, fjerde generasjon 3-serie kom med sin coupévariant i 1999. Og nå i sommer kom coupéen basert på den nyeste, E90-modellen.

Oppskriften er grei. Et lekkert karosseri – nå er det vel ingen som snakker om outrert BMWdesign lenger, med nesten det samme interiøret som i sedanen. Bortsett fra en baksete-utforming som gir overraskende god plass til både ben og hode, og siden det bare er to seter der bak er det selvfølgelig ikke noen problemer med skulderbredden. En fiffig liten finesse er en el-drevet arm på begge sider som fører sikkerhetsselen frem over skulderen på de som sitter i front. "Kunder av forrige generasjon klaget over at selen var vanskelig å nå", fikk vi vite.

Kjøremessig har chassisfolket bygget inn en følelse av mer sportslighet. Det er altså et annet navn på litt kortere fjæringsvei (chassiset er senket 15 mm) og litt andre fjærings- og dempingskarakteristika. Jeg tror man må være 3-serie-spesialist for å merke forskjellen. Jeg er glad i bakhjulsdriften, jeg synes BMW har en glimrende styring (og har ennå ikke oppdaget fordel ene med den "aktive" styringen – ekstrautstyr). Og jeg har masse til overs for den måten BMWfolket velger utvekslingsforhold på. For å si det sånn: gearkassene er ikke bygget med det for øyet å pine ut max drivstofføkonomi på prøvebenken. Her er det fører-relevant "effektiv dynamikk" som gjelder.

Hvilket vi fikk presentert aldeles utmerket ved introduksjonen. For det eneste motoralternativet som hadde møtt frem var den nye twinturbo bensineren. 3 liter, 306 hester, koblet til seks velvalgte forovertrinn, enten i en manuelt, eller i en automatisk skiftet kasse. Masse potens, sømløse overganger fra et trinn til et annet, og en dreiemomentkurve flatere enn Mjøsa gjorde at her skiftet man gear av lyst, ikke av behov. Men jeg må jo tilføye, at med en slik automat (selvfølgelig med muligheter for å overkjøre den fra førerens side) og siden vi fremdeles bare er utstyrt med to pedaler, har jeg vondt for å forstå hva man skal med en håndsjaltet boks.

Den nye modellen er rett rundt hjørnet når dette leses til priser fra litt over 500K til oppunder 800. Alle modellene, bortsett fra den kraftigste, 335i, vil også kunne leveres med xDrive, BMWs smarte firehjulsdrift, fra starten. Prisen kommer på snaue 40.000 kroner ekstra.

Om den er verd å vente på? Kanskje den neste 3-serie varianten blir enda mer attraktiv? For akkurat som det er blitt tradisjon med coupé-utgaver er det også blitt fast takst med cabrioleter. De tidligere 3-serie i åpen utgave har vel ikke akkurat kunnet skryte på seg enorm status. De bruktimporterte og bruktimportørene er vel grunnen der. Men nå kan vi vente fabrikkens første med foldbart metalltak. Og da faller kanskje noe av coupé-poenget vekk? Men den må du vente enda ni måneder på.

Kort om bilen:
Pris: kr. 771.000
Motor: 6-sylindret rekkemotor. 2979 ccm. 225 kW (306 hk) v/5800 o/min. 400 Nm v/1300–5000 o/min.
Mål og vekt: LxBxH: 458 x 178 x 137,5 cm. Akselavstand: 276 cm. Egenvekt m/fører: 1615 kg. Tillatt totalvekt 2020 kg. Dekk: 225/45R17. Bagasjerom: 430 liter (VDA). Tankvolum: 63 liter.
Aks. 0 – 100 km/t: 5,5 sek.
Toppfart: 250 km/t.
Forbruk blandet kjøring: 0,95 l/mil.
CO2-utslipp: 228 g/km.
Konkurrenter: Mercedes-Benz CLK 500, Alfa Romeo Brera 3.2 V6.