Mazda 323P 1.5 LX

Først publisert i BIL 10 - 1997.

Da Mazda for to år siden introduserte den nye 323-serien, var det et spennende modellprogram de kom med – en frekk og annerledes tredørs kupé, en praktisk og nøktern sedan og en smekker femdørs kombikupé med blant annet en nydelig toliters V-sekser.

Sedanen og den store kombikupéen har vist at de har livets rett, men den særpregede tredørs-modellen slo aldri an. Og den nye 323P – med P som i Praktisk – kommer som en naturlig komplettering av modellprogrammet, samtidig som tredørs kupémodellen forsvinner.

323P er virkelig blitt mer praktisk, blant annet er en detalj som innvendig åpning av bakluken nå standard. Karosseriet har ikke noe til felles med tredørsmodellen som ble lansert for to år siden. Blant annet har nykommeren fått større lykter og bedre lys, men viktigst er at den har bedre disponering av bakseteplassen.

Praktisk og rommelig
Det er vanskelig å bruke ordet spennende når en skal beskrive 323P. Linjene kan minne litt om de i sedanen. Likhetene er ikke mange, men den steile hekken og store bakluken gjør 323P til en praktisk bil for dem som bruker baksete og bagasjerom flittig. Så får vi heller bære over med at det hele er blitt litt ordinært. Stygt er det jo ikke.

Innstigningen til baksetet fra høyre side er enkel. Når seteryggen vippes frem kan setet skyves forover. Når du først har kommet inn er plassforholdene også meget gode. Du sitter ikke direkte høyt, men i alle fall så høyt at bena får en behagelig vinkel. Det er masse takhøyde, mer enn i de fleste mellomklassebiler. Det er heller ingen grunn til å klage over benplassen.

Bagasjerommet rommer ca 300 liter og er ryddig. 98 cm som minste bredde mellom hjulhusene er akseptabelt. Bakseteryggen er delt og kan vippes frem og legges oppå sitteputen. Du får ikke helt flatt bagasjeromgulv, men får en disponibel lengde på 124,5 cm. Bakluken har innvendig håndtak slik at den lett kan lukkes uten at du må ta på utsiden av luken.

Sjåførvennlig
Førerplassen virker gammelmodig i forhold til de moderne førermiljøene i nyeste modellene fra konkurrentene. Men den er oversiktlig, og de fleste funksjoner er logisk plassert og lette å betjene. Det hadde imidlertid ikke skadet med litt lysere farger på både plast og tekstiler.

Førersetet har høyderegulering av sitteputen slik at du kan regulere høyden i både for- og bakkant. Du kan på den måte lett finne en sittestilling som gir god støtte under lårene. Sidestøtten til lår og rygg er også meget god, og når du i tillegg har høyderegulering av rattet samt god støtte til venstrefoten, er sittekomforten meget god. Er du lang, bør du likevel sjekke at du har plass nok. Med 116,5 cm benplass til rådighet, er ikke førerplassen blant de rommeligste.

Sikre kjøreegenskaper
323P har samme chassis som sine søsken, og kjøreegenskapene er meget gode. Styringen er kontant og gir god tilbakemelding fra veien. Dette er en bil som trives på svingete vei og som fortjener bedre dekk enn de vår testbil var utstyrt med. Viking-dekkene er myke, og ved litt frisk svingkjøring kommer understyringen vel tidlig. En annen sak er at 323P med fordel kunne hatt litt bredere dekk og felger for å få fylt hjulhusene. I forhold til karosseriet virker hjulene underdimensjonert.

I unnamanøveren har 323 imponert også tidligere, og nykommeren er ikke noe unntak. Bortsett fra at dekkene føles litt myke, henger hjuloppheng og styring meget godt med. Selv når en er på grensen til slipp, er bilen lett å kontrollere.

ABS-bremser er standard i alle 323-modeller med 1,5-liters eller større motor og i kombinasjon med god bremsefølelse, fungerer dette meget godt. Fjæringskomforten ligger på den faste siden. 323P takler de små og skarpe ujevnhetene effektivt og heller ikke de største ujevnhetene byr på problemer med tanke på komfort og stabilitet. Men den følger de mellomstore ujevnhetene litt for godt og mangler den fine flyten over disse, uten at fjæringskomforten av den grunn kan karakteriseres som dårlig.

Lite komfortabel
Komfort er ikke 323Ps sterkeste egenskap. Støynivået er forholdsvis høyt. Motoren går nesten lydløst på tomgang, men den har en hard gange på høye turtall. Allerede ved norske motorveihastigheter og normal motorbelastning, begynner motoren å bli hørbar, men det er først og fremst hjulstøyen som dominerer og da på grov asfalt.

Motoren er en gammel kjenning. Som du ser av akselerasjonsmålingene, er de 90 hestene tilstrekkelig til å gi 323 akseptable prestasjoner. 0 til 100 km/t på under 12 sekunder gjør at du forholdsvis uanstrengt kommer deg utpå de trafikkerte veiene i Osloområdet. Motoren har dessuten et hyggelig dreiemoment og i kombinasjon med en forholdsvis kort sluttutveksling, er femtegearet brukbart ned til 50 km/t uten at motoren plages.

Alt er likevel ikke bare fryd og gammen. Motorens harde gange er nevnt. Et annet problem er at motoren trenger mye turtall ved igangsetting. Er du for forsiktig med gassen da, blir det bråstopp, og det krevdes litt tilvenning og en finfølende gass- og clutchbehandling for å komme mykt i gang med vår testbil. Vi ble heller ikke helt overbevist om at dette er den ideelle bilen for den som kjører mye i kø. Motoren svarer litt for direkte når du gir gass og når du slipper gasspedalen og tankene. Kjøring i lave hastigheter har derfor en tendens til å bli ubehagelig rykkete.

323P er langt fra det mest spennende du kan finne i kompaktklassen, men det er mange som greier seg uten spenning i bilholdet. Da har de kommet til riktig bil. 323P har mange gode sider. Den er praktisk i bruk, har sikre kjøreegenskaper, en behagelig førerplass og god plassutnyttelse. Så får det heller være at interiøret virker litt kjedelig og billig. Er vår testbil representativ, bør Mazda gjøre noe med motorstyringen. Den rykkete gangen ved kjøring i lave hastigheter og vanskene med å holde motoren i gang ved start, kler ikke en bil som ellers er så lettkjørt som 323P.

- Tekniske data for testbilen